Fredag 15

Dag femten – Fredag 12. januar – 2018. Oppstart 14:40

1 time og 45 min

30 x 30 cm

Olje

Først en halv times sykling med sykkeltralle til arbeid. Var der til 12:30. Omkledning. En times sykkeltur. Delvis på snøføre. Måtte skyve sykkelen et lite stykke. Omtrent 25 minutter gange med sekk på ryggen. Organisering og valg av motiv for ettermiddagen. Dette handler ikke bare om å male noe. Det handler om å stå i noe.

Det ble den største utfordringen til nå! Da jeg var ferdig tenkte jeg at dette var det verste jeg hadde gjort så langt i prosjektet. Jeg var så kjørt. Frosten tok meg så grundig. Jeg malte litt, hoppet rundt for å få varmen, malte litt videre, gikk på avstand… Etterhvert forsvant også lyset og jeg måtte snart gi meg. Sola gikk under horisonten 16:06, og jeg malte enda nesten tyve minutter. Etter som tid og varme forsvant måtte jeg stadig male røffere og raskere, og snøen ble lagt på i tykke lag med pensel og med palettkniv. Jeg var langt utenfor min kontrollerte komfortsone.

Om å stå i noe, ja. Dette mislykkede skulle snart publiseres på Internett for allverden til å se. Det er også en del av prosjektet. Ingenting å skjule seg bak.

Les mer

Fredag 14

Dag fjorten, 5. januar 2018. Oppstart 15:00

1 time, 40 min

30cm x 30cm

Olje

Tretti minutter på sykkelen til jobb før soloppgang med tung sykkeltralle på slep. Undervisning frem til  litt før halv ett. Omkledning og ut på sykkelen igjen. Sykling i omtrent en time. Utrolig tungt i dag! Da jeg etter hvert kom inn på grusveien i heia, vekslet det mellom litt mykt grusunderlag, hardt dekke og ujevn is. Deretter en snau halvtime trasking i heia med tung bør på ryggen. Omorganisering igjen. Omlag en time og førti minutter maleøkt. Pakking igjen etter solnedgang med god hjelp fra hodelykt. Cirka tyve minutter gange igjen. Pakking av sykkel og tyve minutter sykkeltur. Måtte stoppe etter noen få minutter for å lytte til en kattugle som brøt stillheten i skogen.

Hvem trenger helsestudio!?

Les mer

Ideer til prosjektet

Samme sted gjennom et helt år. Samme utsikt. Samme verktøy; oljemaleri på okerfarget grunning på mdf. Samme tid på døgnet; to timer fredag ettermiddag.

Hva skjer gjennom sesongene i naturen når det gjelder lys, farger, vekster, vær?

Hva skjer med meg selv når det gjelder tilstedeværelse, teknisk dyktighet eller annet som jeg ikke kan ane noe om på forhånd?

Bør jeg holde fast på samme utsnitt eller kan jeg variere det? Bør jeg holde fast på samme uttrykk – en gjengivelse av hva jeg ser?

Skogsmiljø med nøtteskrike Del I

Endelig et lite livstegn her igjen. Jeg utforsker lyset og hvordan det kan gjengis med malerkost og lerret. Aller best står lyset seg mot mørket. Ja, selv nesten sorte nyanser kan lyse om det står i relasjon til noe som er enda mørkere.

Det å male gir en sterk fysisk opplevelse. Det er motstand, og det er flyt. Lukt av oljer og terpentin, og lyder fra et åpent vindu.

Det å male storformat er enda mer intenst. Jeg står oppreist, går frem og tilbake, myser og beveger hele armene i store buer der den våte kosten treffer og stryker over lerretet. Jeg dynker penselen i terpentin og spruter det over lerretet, holder fingeren delvis over flaskeåpningen og kaster terpentin over.

Det første steget går ut på å plassere store felt – sette på plass massefordelingen i maleriet. Skape et første inntrykk av en slags dynamisk balanse.

skogsinterior-maleri-9«Nøtteskrike i skogsmiljø» 140 cm x 100 cm (Første steg)

Kun to farger holder i dette stadiet! (Oker og prøyssisk blå) De to fargene vil binde det hele sammen til slutt.

skogsinterior-maleri-3Fra blandebrettet.

En gammel utslitt og billig kost er mitt beste verktøy. Med nye pensler klarer jeg ikke å skape de underliggende strukturene jeg ønsker.

skogsinterior-maleri-11Detalj.

 

Magne

 

 

Jomfruelig

Med dette begynner et nytt kapittel. Her er første utdrag fra min skisseblokk. Med den som verktøy vil jeg gå rundt og lete etter motiver. Fotoapparatet blir også med for filming og for å ta detaljbilder. Kanskje noen av skissene vil egne seg som utgangspunkt for mer utførlige malerier.

oygardstjonn002-2

4. mai. Litt vest for Øygardstjønn. En fantastisk vakker vårdag. Sen og kald vår i år. Derfor er hvitveisen ennå på sitt vakreste, og løvet er jomfruelig.

Tenk å få avspasering på en dag som denne! Har funnet en liten bortgjemt dal – ny for meg.

oygardstjonn004-5

oygardstjonn004-4Nyutsprungen rogn, og humlesurr i blåbærlyngen. Fosser og vannfall fra flere kanter. Jeg fant boligen til et spettmeispar i en stor osp. De likte meg ikke!

Det er så mange motiver her (humlesurr bak øret) at det er til å bli sliten av!

Oppdaget to sangfugler som svirret som bøksangere. Fikk det bekreftet ved noen strofer litt senere hen. Det ser ut til at jeg har funnet enda en liten flik av paradis!

 

Magne

Se på en mann

Se på et bål,

hvordan det er bygget opp,

flis for flis

Og kvister og greiner lagvis øverst.

Forbrenningen

Omformer det til lys og varme

Og karbondioksid og vann.

Så brytes det sakte men sikkert ned

Og bålet mister sin form, sin struktur.

Lyset er borte

Og varmen

56cm x 40cm

56cm x 40cm

Se på en mann.

Hvordan han er bygget opp.

Celle for celle.

Bein og muskler og hode øverst.

Forbrenningen.

Celleåndingen skaper liv og varme

Og karbondioksid og vann.

Så brytes han sakte men sikkert ned.

Og mannen mister sin form, sin struktur

Lyset er borte

Og varmen

 

Magne

Livets vev

Polytrichum

I teknologiens vev kan vi dele de store naturopplevelser fra Svalbard, Riftdalen, Grand Canyon eller Dovre.

 

Jeg synes likevel livet blir større når jeg ser livsveven i et mikroskop

– fra tuppen av et lite moseblad.

Kanskje det minste er større enn det største?

 

Magne

 

(Tuppen av et blad fra Bjørnemose fotografert med mobiltelefon gjennom mikroskop. 400x + oppskalering i Lightroom)

Alt som ikke er der

mystikk-4Jeg ser alt som ikke er der. Og det som faktisk er der, ser jeg ikke.  Nå gjelder det å holde seg på beina. Nå gjelder det å ikke slukes av sorte hull. En kvist knekker like bak og det hviskes i trekronene. I det fjerne noen hundeglam. Sterke indre bilder, og hårene reiser seg på nakken. Kulden kryper inn gjennom ermene og fyller tomrommet.

Det er bare midtsommers at blåtimen varer evig.

En hengekøye, en sovepose.

 

Magne

(Akvarell 19 x 20 cm.  Skisse. Motiv fra mitt indre landskap i jakten på å teste ut ulike tekniske muligheter)

Vann og farger

Sola har løftet opp de bunnløse blå hav. Sleper og drar mørke, gråblå sekker innover de dype skogene. Det flyter over. Bekker mister sine grenser. Alt glir over i hverandre. Heftige brusebad med påfølgende fønvind. Aldri er vel skogene så intenst fargesatt som i slike somre!

Akvarell 40x30 cm

Akvarell 40×30 cm

Prosjektets neste fase

grevlingtegning-9Om prosjekt «Sceneskifter i Sørlandskog» eller «Skogens uro».

Jeg startet opp prosjektet mitt med temmelig konkrete motiver.  Jeg tenkte at jeg skulle fotografere livet slik det ser ut – ytre sett. Deretter testet jeg ut diverse muligheter for abstraheringer. I siste fase synes jeg at jeg har truffet en nerve i meg selv der de maleriske elementene har skapt mer liv i bildene. Mine følelser og opplevelser kommer mer fram i bildene. Fotografiets muligheter er fantastiske!

Jeg kan likevel ofte kjenne meg litt jaget med kamera i hånden. Noen ganger kan strevet etter blinkskudd ta bort litt av roen som skogen kan gi grobunn for. Derfor vil jeg nå i større grad la kamera ligge hjemme når jeg er på tur – selv om jeg da kan gå glipp av potensielle blinkskudd.

RomaProsjektet går dermed inn i en ny fase: Tegning/maleri.

Tradisjonelt har jeg tenkt om meg selv at det er male og tegne jeg kan, men nå føler jeg meg usikker igjen, på samme vis som da jeg tok opp fotograferingen igjen i 2010, etter mange års pause. Nå vil jeg prøve å få til samme reisen som jeg har gjort med kamera. Hvilken stil skal jeg velge å arbeide mot? Kanskje jeg kan få til en tilsvarende reise som jeg har gjort med kamera? Disse tegningene og akvarellene er eksempler på ulike uttrykk som kan være aktuelle.  Skal jeg velge en stil der jeg detaljert kopierer naturen, eller skal jeg i større grad skildre stemninger og mitt eget temperament? Kanskje begge deler?!

Bli gjerne med meg på reisen videre!

Magne

Sceneskifter i sørlandsskog – Del 1 er ferdig

Foreløpig ser du en bedre versjon av dette innlegget her: http://magnemyhren.no/WP/2015/09/18/del-i-ferdig/

Siden februar 2012 har jeg brukt mye tid i skogsområdene rundt grenda Erkleiv mellom Vennesla og Birkenes kommune. Min plan var å lage et portrett av dette skogsområdet. Det skulle være mitt pausested. Et sted jeg kunne trekke meg tilbake for å nyte natur og slippe alle grublerier. Jeg har hatt en fantastisk tid her, men jeg har på ingen måte sluppet unna mitt grublersinn. Arbeidstittelen har vært «Sceneskifter i sørlandsskog», men nå er det foreløpig omdøpt til «Skogens uro». (Prosjektbeskrivelsen finner du her: magnemyhren.no/WP/present-project/)

Del 1 er nå ferdig, og nedenfor finner du noe av det fotografiske resultatet.

Prosjektet som helhet er på ingen måte over. Mer om det i videre bloggposter…

[unitegallery Sceneskifter]

Urdansen

Insektsommer-175 Insektsommer-178Slik føres livet videre: En evig jakt mellom han og henne.  Hun; et utsøkt smykke. Han; en sort ridder. Den samme dansen har vært danset i millioner av år. En for alltid vedvarende runddans. Startet lenge før homo sapiens satte sine første spor i sanden, og kanskje vil de fortsette i millioner av år etter oss.

Magne

Sort høstlibelle (hun og han)

Planten heter Rome

Vann og klorofyll

Sensommer-178Vann og klorofyll. Selve livets grunnlag.

Jeg blir ikke mett på alle nyanser fra den grønne fabrikken. Noe går mot blått, noe mot gult. Noe går mot grått og noe mot brunt. Noen ganger er det overlapp mot rødt, eller kanskje hvitt… Variasjonsbredden er uendelig.

Og så vannet da; den enkle, men geniale kjemiske forbindelse! Tenk bare på den tynne hinna som bærer væsken som i en sekk! Et mirakel i seg selv.

Lyset er motoren i det hele. Hun gjennomstrømmer alt.

Magne

Dunder og brak

Sensommer-19Sensommer-117Sensommer-139Sensommer-151

Insektsommer. Klegg. Som stille, lumske jetfly. Uberegnelige droner. Myggolje, lange ermer og bukseben, netting og hodeplagg. Summing nært, bulder langt borte. Noe er i gjære. En bekk spiller perkusjon mot steinene der den farer ned i Vettetjønn. Ellers ganske stille.

Koboltblå himmel byttes ut mot mørk gråblå. De hvite blondene rundt skyene viskes bort. Som skumring midt på dagen. Et glimt. En-to-tre — tolv-tretten. Enda noen kilometer unna. Jeg har trukket meg i regnponsjo og dratt kanoen på land. Sitter og venter i den.

Glimt og smell kommer med få sekunders mellomrom og fra alle kanter. De første ringene tegnes i vannspeilet. Dråper plasker mot hodet som skarpe nåler. Vannsekken er åpna. Krana er satt på for fullt!

De siste dråpene klarer ikke slukke spritflammen på stormkjøkkenet. Først posemiddag brygget på ølfarget vann, og snart nytrukket kaffe. Hva skal vi med TV-kvelder i stua når skogen har slikt å by på?! Frisk og nydusja skog, og med kaskader av grønnfarger ingen kunstner kan drømme om å gjenskape!

 

Magne

Farger

div-macro-68 div-macro-30 div-macro-333Tiriltunge, markjordbær, revebjelle.

Trodde du kanskje du måtte til by eller på kjøpesentre for å finne fargekart?

Visste du ikke at også naturen bruker oppskrifter og finner de riktige nyansene for hver blanding?

Trodde du kanskje  det bare var oss materialister som bedriver sløseri?

Da har du ikke vært i det fri noen gang!

 

Magne

 

La meg jakte på mitt vis


junidøgn-17

Jeg flyter på et stille skogsvann med lydløse forsiktige tak. Sender vannvirvler videre i rekker. Der snadrer en enslig stokkand – i vinden – umerkelig svak, og ved bredden noen kvister som knekker – en råbukk slank og rak.

Jeg har ikke våpen med flintspiss. Jeg har ikke børse. La meg likevel jakte på deg på mitt vis, før du forsvinner igjen og er borte.

Magne

Bare en hinne

Den røde flåten del I.

Den røde flåten del IIsoldogg-7

Trollmyr. Jeg ligger langflat og studerer det som skjer. Slik blir vekta fordelt, men det snurper seg i magen. Suger. Bare en skorpe av eldgammel, føyelig,  flytende barkebrød. Under – meter på meter med bekmørke. Brunsvarte døde planterester fra gammel tid.

Vierens søte parfyme i nesen. Fuglesangen har stilnet. Det solvarme vann trekker behagelig gjennom klærne – helt inn til skinnet.

Torven brytes sund så åpninger blottes og lager små skimrende slukende sølvspeil med seilende sjørøverflåter.

En tynn hinne revner. Et liv synker inn i sitt eget speilbilde.

roed vannymfe-34Jeg flyter. Nymåne. Ringer forplanter seg fra dråpene fra en padleåre. Vannet er er alt livs mor.

junidøgn-8
Snart vil jeg lytte til radio, lett motordur og gummihjul mot hard asfalt.

Snart vil jeg sove trygt hos min elskede.

Magne