Bare en hinne

Den røde flåten del I. Den røde flåten del II Trollmyr. Jeg ligger langflat og studerer det som skjer. Slik blir vekta fordelt, men det snurper seg i magen. Suger. Bare en skorpe av eldgammel, føyelig,  flytende barkebrød. Under – meter på meter med bekmørke. Brunsvarte døde planterester fra gammel tid.…

Fortsett å lese…

Ved villmarkas grind

Jeg følger i smug en engsmyger ved villmarkas grind, – en trasig parkeringsplass for biler. — Ja vel, så trenger jeg altså ikke å vandre i timevis for å nå det eksotiske paradis. Magne

Fortsett å lese…

Jegeren

I et annet univers. I et annet liv. I en annen tid. I andre proporsjoner. Sin egen sfære. Sin egen agenda. Sin egen mening. Sin egen målestokk. Og våren er så ufattelig vakker, der jegeren speider etter sitt bytte. Magne

Fortsett å lese…

Solstreif

Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for…

Fortsett å lese…

Melankoli

Naturen er så ufattelig vakker. Farger og former formelig spruter mot deg dersom du har sansene åpne ute i skog og mark.

På overflaten er det bare pur glede og fryd.

Men under det hele gnager livshjulet sakte men sikkert. Liv og død er to sider av samme sak. Vi kan ikke se for oss døden dersom det ikke var for vår forestilling om livet – og vise versa.

Døden er ikke bare livets motsats, den er også livets forutsetning. Uten døden ville alt bare hopet seg opp i et ufattelig kaos. Ved døden reorganiseres stoffene til nytt liv.

Om høsten blir denne dobbeltheten så tydelig. Som alt annet skal også vi dø. Det er så vanskelig å ta inn over seg. Vi arbeider og kaver – strever og sliter – og håper at det i alle fall blir et minne om oss – et ekko tilbake.

Å spise – å bli spist.

Magne