På grunn av helseutfordringer har Sjikt Bekkefar blitt et prosjekt som har strukket seg over svært mye lenger tid enn jeg la opp til. Men jeg har holdt fast i det, og jeg vil gjøre det ferdig slik at det kan bli til en utstilling en gang. Helseutfordringene har vart i en del år nå, men de har ikke hindret meg fra å tenke lange tanker, arbeide i langsomt tempo og ha langsiktige målsettinger.
Det blir etter alle solemerker ingen flere år for meg som lærer i ungdomsskolen. Jeg har vært optimistisk mange ganger, men min optimisme har ikke helt vært rota i virkeligheten. Det er litt rart å tenke på, men også litt fint, at jeg nå skal få lov til å ha et lavere tempo etter trettiseks år som lærer.
Jeg har i de siste månedene filosofert mye over livet generelt. Når jeg mister noe, får jeg noe annet, har blitt mitt nye munnhell. Jeg må erstatte all tiden jeg normalt ville vært med elever og kolleger på skolen med nytt innhold.
Da jeg gjennomførte masteroppgaven min, Forty Friday Afternoons, diskuterte jeg mange aspekter ved det å arbeide med kreative oppgaver ute i naturen. Det å bevege seg fysisk på og utenfor stier, i all slags vær, på gode og dårlige dager, det å lage rutiner som kan følges uavhengig av dagsform, samt nettopp dette å være skapende, er samla sett viktige bidrag til bedre helse. Det lærte jeg av egen erfaring, og jeg fant støtte i annen forskning.
Derfor vil jeg nå gå inn i noe nytt etter tapet av vanlig arbeidsførhet. Jeg vil dra ut i skogen, oppleve alt og være tilstede med alle sansene mine. Slik vil jeg holde meg i form og kjenne på tilhørighet med jorden og allnaturen. Jeg vil oppleve bilder, og jeg vil skape bilder gjennom det jeg opplever der. Jeg vil opprette rutiner gjennom min egen uke- og timeplan der jeg legger inn alt det jeg kjenner kan dra i riktig retning. Da kan jeg presse meg så langt jeg kjenner det helsemessig forsvarlig, men samtidig ta pauser når det er lurt.
Alt dette er bra, men jeg lever jo ikke bare for meg selv. Jeg tenker at jeg vil dele noe med resten av verden. Jeg er sønn av en predikant, og selv om jeg ikke lenger har en gudstro, tror jeg på å spre det gode budskapet. Det ligger litt i dna-et mitt. I tillegg har jeg gjennom alle år som lærer også vært en formidler. Derfor vil jeg fortsette å vise det jeg opplever i naturen gjennom malerier, filmer, foto, lyd og tekster. Kanskje jeg kan spre innhold som kan gi mening, skape undring og glede for noen!?
Parallelt med arbeidet med Sjikt Bekkefar har jeg planlagt hovedtrekkene i neste prosjekt. Her blir det en liten overlapp. Det prosjektet har den foreløpige tittelen «Skogens tre ansikter». Det er et prosjekt jeg allerede gleder meg over.
Magne