Det var ikke mulig for meg å komme meg ut før i 16-tiden denne dagen, så det var en kamp mot klokka. Litt etter kl 17 satt jeg klar ved staffeliet i vannkanten.
Gamle stokker ligner krokodiller der de halveis bryter vannflaten.
Kl 1930 skulle dagslyset slukkes, i følge YR.no. Jeg hadde funnet meg en plass i skyggen for at ikke lyset skulle endre seg så dramatisk.
Likevel, det ble stadig mørkere og jeg slet etterhvert med å se fargene på gresset til venstre. De ble malt og visket ut flere ganger, og til slutt måtte jeg bare la det stå til.
Jeg var usikker på om hodelykta hadde nok strøm, så jeg fikk pakket tingene mine før mørket tok helt overhånd.
Så ble det en nydelig stund ved et stort bål i vannkanten.
Da jeg skulle ned til bilen hadde jeg lykta på minste styrke, for å være sikker. Veien ned går delvis gjennom et sumpete område, ei myr som noen bevere har demmet opp og laget kanaler i. Litt ekstra spenning ved å gå der i mørket.
Jeg nådde bilen.
Magne