Denne lille bekken har jeg sittet ved så mange ganger, og mange ganger har jeg bare krysset den på vei fram eller tilbake. Steinene skaper sebrastriper i virvlene i vannet og det gir en meditativ ro å male dem. Noen ganger tar elva med seg strå på veien.
Er det ikke egentlig interessant å tenke over styrkeforholdene her. Vannet som tydelig er føyelig og smyger seg forbi de bestandige steinene. Men vannet holder det gående så lenge, at det er vannet som har formet steinene.