Jeg fortsetter å undersøke issmeltinga.
Jeg tenkte i førstningen kun på komposisjon da jeg oppdaget den lille åpningen til venstre som var innesluttet av is. Jeg syntes denne passet så godt sammen med den større åpningen,, den som hadde åpnet seg helt. Jeg malte ellers bare det jeg så – etter beste evne.
Da jeg kom hjem med maleriet, oppdaget jeg at jeg hadde fanget et fenomen. Midt i den lille åpningen sto en liten mørk kvist. Den sugde til seg varme fra sola og radierte den utover mot omgivelsene. I løpet av tiden jeg malte smeltet hele barrieren bort, og sirkelen rundt kvisten åpnet seg mot resten av vannflata.
Hva så med den store åpningen? Jo der var det en hel pors-busk – mange grener sammen – som hadde samlet enda mer varme!
Da ser vi at selv om en kan samle varme alene, og selv om man er liten, kan man samle mye mer varme om man står sammen.