Sjikt – Panorama # 12, 13 og 14

Bokfink, rødstrupe, gransanger.

Jeg smyger meg innpå en skogsnipe som rundet neset og satte seg i vika ved kanoen. Finnes det noe som høres mer forvirret skrent ut enn nettopp skogsnipe?

Kanoen slipper taket i gresskanten og flyter ut. Fotobagen lager plaskelyder i det den treffer vannskorpa. Hurtig trekkes kanoen tilbake, fisker opp bagen, trekker ut gopro, kamera, batterier, mikrofon og linse. Henger bagen til tørk og kamera rundt halsen.

Flyter stille med lange rolige bevegelser. Lar åra gli bakover og holder retningen på båten. Yrende fugleliv. Klokka er 10.

En hjort spretter opp fra vannkanten, løper noen få meter opp en skrent. Blir stående. Ser på meg bak noen trestammer.

Kanoen flyter stille. Jeg fester blikket på dyret og holder det fast – mens kanoen tas med vinden og stanser framdriften. Hjorten er urørlig. Jeg likså. Jeg ser den værer, men vinden er til min fordel. Uendelige minutter. Gjensidig nysgjerrighet. Så noen dype dype brøl som fyller vannhinna og går i bølger mellom åsene. Jeg padler videre.

Maleriet fra i går med feil farge står på staffeliet. Jeg laserer med olje, viridian, brent Sienna, rå umbra, ultramarin og gel. Penselen er myk og røyter. Det øverste laget på svaberget på maleriet endrer karakter.

Jeg vil se på det også i sol. Vender det. Går unna og studerer. Vinden tar tak og sender det ned under vannskorpa. Jeg tar tak i det, og med bestemte bevegelser forsvinner vannet fra den porøse baksiden – innen den rekker å åpne seg og slippe vannet inn i porene. Legger maleriet til tørk i sola før det pakkes ned igjen.

Jeg sitter nå og kjenner lukten av bål, bråte eller brann. Fint vær. Kanskje fra gårdene heromkring, eller fra en annen som er ute i lignende ærend som meg.

Rolige tak igjen, og båten skyter som en pil i vannet.

Spetakkel. En gåseplog på vei nordover forstyrrer stillheten. Jeg sitter bare – ser etter dem en stund.

Jeg finner en stille vik. Jeg finner en stokk. Nytt liv av daude gror og bølgene rammer det inn som i et tribunemønster.

Disse to dagene ble en liten reise. Fra studiene i en skogsbekk – der sola og vannet lager smykker av de vanligste ting, til det faste fjell som allerede har begynt badesesongen, og til stokken og villskuddet.

Magne