Det bøtter ned og bekkene svulmer. Jeg er snar med å smøre litt olje bak på maleplata slik at den ikke skal trekke vann.
Det trekker gjennom tarpen og drypper. Et lite vindkast, og en dusj.
Jeg berøres, og jeg berører.
Jeg forsøker å male hurtig. I bestemte svinger maler jeg inn de runde bølgemønstrene. De danner seg der dråpene fra duken samler seg. De drypper tungt i vannet. Først en liten samling i duken. Den gir etter, og dråpene faller. Så gjentas det hele.
Jeg undersøker vannflata, og jeg endrer den i samme stund. Det er nettopp det berøring er!
Vannets villskap er underlagt strenge geometrisk og fysiske regler, og jeg studerer det gjennom et flimrende slør av blåbærlyng og rogn. Konteksten endrer persepsjonen, og jeg oppfatter mer enn ren matematikk.
Gjennom slør klares blikket.