Noen ganger tar det bare tid

Det er sjelden jeg møter folk, men stadig finner jeg sportegn som forteller at jeg likevel ikke er alene i skogen. Noen ganger er jeg heldig og støter på dyr – i forbifarten. Minnene kan sitte som klistret på netthinnen, eller som ekko langt inne i øregangene. Men så lenge dyrene normal er sky overfor oss…

Fortsett å lese…

Solstreif

Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for…

Fortsett å lese…

Destroying angel – Hvit fluesopp

I sin hvite kjole står hun der –  med foldet krage. Hun skal beundres  – på avstand – med respekt. Hun er den ødeleggende engelen. Også hun bør betraktes fra bakkenivå som så mye annet vi vanligvis haster forbi i skogen. For hun holder det meste skjult under sin store, runde parasoll. Hele…

Fortsett å lese…

Sceneteppet dras vekk…

Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden. Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker…

Fortsett å lese…

Straumsfjorden – Del 2

Ikke mye insekter på denne tiden av året. Likevel kjennes det godt å våkne opp innenfor myggnettingen i hengekøya uten å trenge å ofre en tanke på disse kravlende små. Jeg stikker kamera ut under nettingen og knipser et minne; Jeg tror jeg vil kalle det for «Morgen ved Heddevatn»…

Fortsett å lese…