Hud
En side og den andre.
Innenfor utenfor.
Integrert.
Fast mot formløst.
Sårbar kraft.
Det er ikke vanskelig å kjenne på slektskap!
Svartskogsnegl (Ater ater)
Jegeren
I et annet univers. I et annet liv. I en annen tid. I andre proporsjoner.
Sin egen sfære. Sin egen agenda. Sin egen mening. Sin egen målestokk.
Og våren er så ufattelig vakker, der jegeren speider etter sitt bytte.
Magne
Noen ganger tar det bare tid
Det er sjelden jeg møter folk, men stadig finner jeg sportegn som forteller at jeg likevel ikke er alene i skogen. Noen ganger er jeg heldig og støter på dyr – i forbifarten. Minnene kan sitte som klistret på netthinnen, eller som ekko langt inne i øregangene. Men så lenge dyrene normal er sky overfor oss mennesker, kan det være en utfordring å finne gode lokaliteter for kvalitetsfotografering. Det er så mye som skal klaffe.
En søndag i slutten av februar dro jeg på oppdagerferd til nye områder i «terrenget mitt». Denne turen åpnet opp en helt ny verden av muligheter for meg.
Det er grunn til å tro at denne lille myra er del av et trafikknutepunkt for både grevling og mår. Orkesterplass! Selvsagt kan det også denne sommeren bli stang ut. Men i så fall vil jeg være rikere likevel på helt andre naturopplevelser fra disse dype skoger.
Det siste bildet er tatt i dag fra et hi som ikke har vært ukjent for oss. Skjulet er langs ruta midt i mellom hiene… Hva med måren? Vent og se!
Fotografiene denne gang er tatt med mobilkamera og viltkamera.
Magne
(Viltkamera og samarbeid: Arve Henriksen)
Solstreif
Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for hvert trugetrinn innover heia.
Min faste leirplass er lett å spa frem, og snart freser kaffen over gnistrende ildtunger.
Fravær av sjenerende lyd, og ro i sjelen.
Aldring
Ny pust,
forhistorisk form.
Flyktige år blant skogens søyleganger.
—
En bjørkestamme.
Glatt, grov.
Fingre som følger faste furer.
Hud mot hud.
—
Tid.
Livsløp.
Aldring.
Magne
Skogens uro
Jeg trodde jeg hadde grublet meg ferdig.
Jeg ville bare gi meg hen til vått gress, tåkedis over vannene, brunstbrøl og insektsumming. Jeg ville høre knitrende tyrived og brusende kaffekjele. Jeg ville lukte regnet slik det lukter mot uttørret sommerskogbunn.
Men jeg fant dem også der. De dukket opp i tider jeg minst ventet dem. De kunne fange meg mens jeg smugkikket på vannymfenes morgenstell. Eller jeg ble var dem når jeg lyttet til toppmeisenes trillende toner.
Jeg ville la naturens veldige skjønnhet oversvømme meg, men jeg kunne ikke løpe fra meg selv.
Jeg endret perspektiv da jeg så gjennom konvekse og konkave glass. Da fikk det kjente og kjære nye betydninger. Fra en maurs ståsted er en meise en gigant, en effektiv jeger. Den river hodet av insektet slik at safta siver ut. Bruker den klebrige fukt som lim til å feste det arme kryp under en barkbit, for så haste avsted til neste offer. De lyse trillende toner er skingrende fanfarer gjennom grønt og brunt villnis.
Ute på myra svirrer nymfer og libeller. De er helikoptre med skarpe, stygge gripearmer, og de har stadige utfall mot ulykkelige forbipasserende.
Det er klart at innsikten om naturens råskap finnes et sted langt inne i tankenes grå labyrint, men jeg hadde håpet å slippe unna dem. Jeg ville ha fred og skogens ro.
Naturen kjenner ingen nåde, bare naturlige konsekvenser og instinkter.
Jeg tenker litt på Gud.
Jeg tenker på humanisme
Er det relevant?
Jeg tenker,
fordi jeg er meg.
Magne
Melankoli
Naturen er så ufattelig vakker. Farger og former formelig spruter mot deg dersom du har sansene åpne ute i skog og mark.
På overflaten er det bare pur glede og fryd.
Men under det hele gnager livshjulet sakte men sikkert. Liv og død er to sider av samme sak. Vi kan ikke se for oss døden dersom det ikke var for vår forestilling om livet – og vise versa.
Døden er ikke bare livets motsats, den er også livets forutsetning. Uten døden ville alt bare hopet seg opp i et ufattelig kaos. Ved døden reorganiseres stoffene til nytt liv.
Om høsten blir denne dobbeltheten så tydelig. Som alt annet skal også vi dø. Det er så vanskelig å ta inn over seg. Vi arbeider og kaver – strever og sliter – og håper at det i alle fall blir et minne om oss – et ekko tilbake.
Å spise – å bli spist.
Magne
Destroying angel – Hvit fluesopp
I sin hvite kjole står hun der – med foldet krage. Hun skal beundres – på avstand – med respekt.
Hun er den ødeleggende engelen.
Også hun bør betraktes fra bakkenivå som så mye annet vi vanligvis haster forbi i skogen. For hun holder det meste skjult under sin store, runde parasoll.
Hele naturen er bygget rundt det samme konseptet: – Bygge opp og rive ned. Bygge opp på ny, og rive ned igjen.
Ønsker du selv å vente med å gå over til muldens rike på enda en stund, så nøyer du deg med å nyte synet av denne vakre.
Da vi var små, så vi verden i et helt annet perspektiv. Det er så lett å glemme. Størrelse er i høyeste grad relativt! Hva er stort og farlig – hva er lite og uvesentlig? Det kommer an på hvem du selv er.
De små, røde kremlene kan gi matauk. Soppkjenneren vet hvilke som kan brukes – og hvilke som er ubrukelige. Pass deg nå!
Til slutt enda en liten refleksjon over perspektiver. Liten, stor, bak,fram, opp, ned. Hvem bestemmer hva som er relevant?
Når du har fylt sekken til randen med stor og lys piggsopp, ta nok en titt på fangsten. Med litt fantasi, og gjerne et kamera, kan du legge ut på en ny vandring. Kommer du i rette modus, er du ikke på hjemvei igjen før du må finne fram hodelykta fra sekken!
Magne
Sceneteppet dras vekk…
Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden.
Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker – like til de settes på pause for en stund. De gjør det de må. De gjør det de skal. De spør ikke. De grubler ikke. De roper ikke etter svar. De bare er – til de ikke er det lenger. Likevel lever de videre – som atomer og andre byggesteiner i nytt liv. Med mindre de selv er ment å en gang kvikne til live igjen – som seg selv – eller som seg selv i en ny drakt.
Mange sjeler lengter til sydligere breddegrader når dagene her nord krymper. Men tro ikke at du må reise tusenvis av kilometer til Italias valmueenger for å oppleve det sanseløse røde! Du må ned på kne! Du må kjenne lyngen trykke mot magen! Først da, skal du på ny løfte blikket. Da vil du se.
Magne
Straumsfjorden – Del 2
Ikke mye insekter på denne tiden av året. Likevel kjennes det godt å våkne opp innenfor myggnettingen i hengekøya uten å trenge å ofre en tanke på disse kravlende små. Jeg stikker kamera ut under nettingen og knipser et minne; Jeg tror jeg vil kalle det for «Morgen ved Heddevatn»
Morgen ved Heddevatn
Som den morgenfuglen jeg er, blir det kaffehygge på bål lenge før min turkompis åpner gluggene. Det synes jeg er helt ok. Ikke noe galt med han, men det er godt bare å sitte helt stille og være til.
Sola stiger, dagen ser ut til å bli fin og vi er snart igang med padleøkt nummer to…
Heddevatn
Bare kanoen lager uro i fjellvannet, og vi siger stille nordover. Ny bæring, og ved neste bredd tar vi noen never med molter.
Molter
Ramvantn, Fossevatn og Stavvatn. Alle tre idylliske perler, med små bukter og viker, med siv og grunner.
Ramvatn
I langt sydligere strøk har orkaner herjet, og vi har lest meldinger om at restene er på vei hitover. En kommende urolig himmel kan ofte bli meget malerisk. Dessuten har nattens regnskur vasket naturen og gitt solstrålene noe å leke med. Ren fryd!
Vi leier kanoen videre nedover noen grunne elvefar, stopper opp, løfter blikket og grubler over hvorvidt det er mulig å nå sørenden av Straumsfjorden i løpet av dagen. Det hadde vært en fordel å slå leir der i tide før uværet slår ordentlig inn.
Holder været?
Selve padlingen gjennom hele Straumsfjorden fra nord til demningen i syd, går overraskende lett. Her blir vi grundig lurt til å tro at avstand på kartet er proporsjonal med reisetid.
40 mm regn i løpet av to timer! Litt av et varsel! Vi slår leir så godt vi kan og prøver å finne den riktige retningen for gapahuk med ildsted, telt og tarp med hengekøye. Det skal bli spennende å erfare om duken holder mål mot nattens syndflod. Her kryper jeg til køys og Torjus kryper inn i teltet etter et par ekstra nattlige timer ved bålet.
Klar for mye regn!
Lørdag, forventet uværsdag. Vi bestemmer oss for å ligge her denne dagen og ri stormen av.
Høy, mørk himmel
Vi drøyer tiden med fiske og fotografering.
Så faller natten på, og leirplass og enkle overnattingsmidler skal testes.
Magne
Straumsfjorden – Del I
Ja, da. Vi skulle egentlig vært tidlig avgårde for å få en god start, men når vi vi er så trege at vi først kommer i gang med padlingen godt utpå ettermiddagen, må vi bare agere etter det. Første dag blir dermed ganske kort.
Over Mjåvatn tar vi tiden for å lage en målestokk på tid og hastighet. Etter en kort bæring kommer vi over i den store Straumsfjorden, Her kunne vi padlet sørøstover med en gang, men i stedet padler vi nordover og drar kanoen over litt en steinete og grunn elv og kommer inn i vakre Heddevatn.
Vi er litt spente på om vi finner en grei leirplass i småregnet og ser etter strandhuggsmuligheter allerede fra starten av. Heldigvis tar vi oss tid og finner en nydelig liten vik. Kanskje den beste leirplassen på hele turen.
I løpet av kort tid har min turkompis (Torjus Frøysnes) fisket det vi trenger av ørret, og selv har jeg funnet molter. Et lite tips for villmarksdesserten: Dryss litt sukker over moltene i en panne og varm dem forsiktig over bålet. En aldri så liten smakseksplosjon og så er det en fin kontrast til middagssmaken.
Min nyervervede hengekøye lokker når det skumrer, og jeg kjenner meg trygg på at regnet ikke når meg under tarpen.
Vi er igang!
Magne
Fototur til Piemonte 27 april til 3 mai 2015
Etter mye planlegging er fototuren/fotokurset til neste vår klart for presentasjon! Det har vært spennende å arbeide fram en fullstendig kurs-/turpakke! For å få til dette, har jeg samarbeidet tett med folkene på Agrihotel Roero. To norske ektepar har sammen med sine familier startet sitt eget gårdshotell i det vakre Piemonte-distriktet.
Innhold og opplegg blir veldig fleksibelt. Det vil bli lagt mye tilrette for hjelp for den som er helt nybegynner. De som imidlertid er mer drevne, kan shoppe av kurstilbudet, ta med seg det som er interessant, og la det andre ligge. For dem blir det mer tid til fotografering på egenhånd, et glass vin eller en kopp sterk italiensk kaffe….
Påmeldingsfrist 31. oktober 2014.
Følg denne lenka for å få mer detaljer om innhold, opplegg og om stedet generelt:
magnemyhren.no/piemontekurs.htm
Her er direktelenke til hotellet:
Magne
Opplevelseskveld
Brosjyre_teambuilding.pdf (Klikk for fullstendig hefte)
Etter mye arbeid og utprøving, er det tid for å lansere et nytt aktivitetstilbud. Tilbudet er ment å passe for bedrifter og privatpersoner som av ulike årsaker ønsker å knytte enda sterkere sosiale interne bånd. Første kveld en gang på høsten er allerede booket!
På en kveld på atelieret/kurslokalet hos meg kan vennegjengen, kollegene,30-40-50-årslaget, utdrikningslaget osv kombinere det å lage sitt eget kunstverk som samtidig blir del av et fellesverk for gruppa. Ingen kunstneriske ferdigheter behøves! Tilbudet kan endres og tilrettelegges slik at det i størst mulig grad kan bygge opp under det gruppa ønsker å ha fokus på. Ideelt antall: 12-25 deltagere.
Se plakaten for detaljer!
🙂
Magne
Under stjernene – Under the stars
Riktig liggestilling. Godt og lunt. Varmen fyller hele soveposen. Et par iskalde drag av kveldsvinden stryker over kinnet – svaler.
Karlsvogna begynner på ny å tre fram mellom trekronene idet den blå timen går inn i natta. Et par stokkender lander og står på vannski bortover Vettetjønn, mens svartrosten og rødstrupen synger duett. Et dovent insekt suser på lavt turtall forbi i den kjølige vårnatta.
Var det en grein som knakk der borte? Nei, det var visst ingenting…
Trepiplerke… Skogsnipe… Mye å få med seg når man bruker ørene som øyne.
Her ligger jeg og registerer livet i skogen den siste dagen i april. Skal jeg holde øynene oppe, eller skal jeg sovne fra det hele? Større dilemma enn dette har jeg ikke akkurat nå.
Tenker litt på en liten, solhungrig luring jeg studerte for noen timer siden. Den likte visst det gule trekke til soveposen min… Verdens nordligste krypdyr…
Så tenker jeg ikke så mye mer…
Magne
Grønnvinge – Green Hairstreak (Callophrys rubi)
Tenk å kunne bruke påsketiden som jeg har gjort i år!.
Å ligge ved et ildsted i skogen når mørket senker seg og kikke opp på stjernehimmelen mens Karlsvogna stråler mellom åpningen høyt der oppe mellom trekronene.
For så neste dag å ligge solbadet i lyngen og studere sommerfuglene som har sin høysesong i april.
Jeg sitter på den grønne gren!
Magne
Hvilepuls – Slowtime
April i skogen. Kaffe på bål – ut i de sene nattetimer. Ingen summende insekter som irriterer om nettene eller kravlende maur i soveposen på morrakvisten. Frokosten smaker ekstra godt når røykspiralene danser over bålhelleren,og vannet speiler himmel og solens varme brytninger.
Hvilepuls!
(En del av mitt «Slowtime-prosjekt» i forbindelse med Odderøya Open 26.-27. april)
Magne
—
April in the woods. Life is good…
Slowtime…
Vann om våren – Water in spring-time
Å sitte ved et bål i kanten av et tjern om våren og kjenne duften av kaffe, sprøstekt skorpe og smeltet ost. Et vindpust slår inn og gnistregn smelter øyenbryn. Sola varmer slik du hadde glemt den kunne. Du trodde kanskje granmeisen bare sang sitt tjæææ-tjæææ. Men det må være fordi du ikke har hatt tid til å høre ordentlig etter. Trillende toner blandes med lyden av dryppende, rennende vann. Og over alt finnes bølgende smykker fra naturens eget design.
Magne
(Thoughts about springtime.)
Status nå
Denne vinteren har blitt svært annerledes enn jeg kunne forestille meg. Atelieret som brått og uventet ble en del av min hverdag har gitt meg en midlertidig pause fra skogsvandringer. Atelieret er på samme tid et sted der jeg kan male, holde kurs og lage utstilling. Som et realt kinderegg! 🙂
Jeg har skaffet meg utstyr til å produsere bildene i fysisk form selv. Fotoene blir trykket i begrensede opplag på tyve eksemplarer og med pigmentert blekk som skal holde i 85 år! Fantastisk å ha hånd om hele produksjonsrekka selv, så blir ingenting overlatt til tilfeldighetene. Her er et knippe bilder med macromotiver klare for passepartout og ramme.
Helga 25.-26. april blir innholdsrik med utstilling i forbindelse med «Odderøya Open», kombinert med fotokurs (Kanskje du kjenner noen interesserte?)
Magne
Fullt vinterkurs
Innehygge er noe av det fine med den kalde vinterperioden her nord. Og nettopp det tenker jeg vi skal få til på kurset neste helg; 31. jan til 2. feb. Yr.no melder snø og ruskevær! På fredag kveld skal vi fotografere kaffe og eplekake med krem. Kanel, kardemomme og rosiner skaper glede for både gane og nese. Og så er det dette med den milde varmen…
På lørdagen serveres kaffe og varm kakao med krem. Atelieret vil fungere som base og varmestue. Vi vil ha faste møtetider der stadig nye utfordringer blir formidlet.
Velkommen på kurs alle dere tolv påmeldte!
Magne
Godt nyttår!
Med denne videoen vil jeg ønske alle dere som følger bloggen et godt nytt naturår! Her følger noe glimt av det jeg opplever med kamera og lydopptager som følgesvenner i skogen. Det hele er akkompagnert av musikken til Tore Ljøkjel🙂
Sceneskifter from Magne Myhren on Vimeo.
Strøm
Med fotoapparatet leter jeg etter de vakre linjer og fargesammensetninger. Det blir et hovedpoeng!
Med pensel, lerret og oljefarger er jeg friere og kan lage estetikken direkte, uten hensyn til hva jeg finner.
Olje på lerret, 60cm x 60cm
Magne
Den stille tiden
Soldoggen er borte fra myrpyttene. Dens klebrige tentakler strekker seg ikke lenger mot himmelmaten. Smaragdgrønt og cyan har overtatt for det røde og gulgrønne. Enklere linjer erstatter sommerens villnis. Det er en stillere tid nå.
Magne
Sølv
Verken libeller, vannymfer eller sommerfugler flyr over myra nå. Kjølige krystaller over alt. Men jeg pakker rundt meg lokal varme, og frosten biter ikke på meg. Som en elefant i et glassmagasin trør jeg rundt og leter etter glitter og stas, mens det singler i kaskader av sprø toner etter støvlene mine.
Magne
Vakre, friske november
Frisk, søtlig og krydderaktig duft av våt jord. Ny leirplass. Varm toast med ost og skinke – i overkant brent. Nytrukket kaffe.
Magne
Nybegynner speilrefleks fotokurs 8.-10. november Utsatt til vinteren!
Det blir sannsynligvis bare dette fotokurset denne høsten, så vær snar om du ønsker å melde deg på eller om du kjenner noen som kan være interesserte.
Fredag 8. november kl 18-22 (4 timer på Fiskå skole i Vågsbygd)
Lørdag 9.november kl 08-12 (4 timer på Odderøya, Kristiansand)
Søndag 10. november kl 16-20 (4 timer på Fiskå skole i Vågsbygd)
Du finner fullstendig informasjon om kurset her:
http://magnemyhren.no/WP/kurs/helgekurs-8-10-nov-2013-kristiansand/
Septembermorgen ved Vettetjønn
En natt i telt og sovepose. Det gryr av dag.
Enda et sceneskifte. Nok en gang skal naturen omformes og gis ny drakt. Det er lett å sette seg inn i tidligere tiders overtro, men i dag vet vi bedre. Den store forskjell mellom den kjølige, klare frostnatt og det sommermilde tjern, skaper dansende synlig dis. Men vår utdypede viten skader ikke magien.
Bålkokt morgenkaffe smaker vel ikke bedre enn ved et tjern som dette, mens dompapens såre toner bryter høststilla!?
Klisje?
Det gir jeg blaffen i!
Magne
(Bildet er redigert i lightroom for å oppnå sepia-effekten)
Urskog
Olje på lerret, 40*50 cm
Neslesommerfugl
En av våre vanligste sommerfugler er også en av de vakreste. Disse er denne sommerens generasjon nummer to.
Magne
Keiserkåpe – Argynnis paphia
Tett på og nedenfra og opp! Gjennomskinn av lys.
Nektar, nektar, nektar. Enda en stund flyter det søte i skogen. Enda noen dager med varme.
Høsten kan godt vente litt til.
En ørliten stund enda.
Magne
Sitronsommerfugl – Gonepteryx rhamni
Lek med lys. Baklys skinner gjennom tynne sommerfuglvinger og frembringer andre detaljer og farger enn direkte belysning forfra. En gullreflektor gir flere dimensjoner til bildet ved å lyse opp partier som ville ligget for mye i mørke. Med fotografering i raw-format kan forholdet mellom lyse og mørke felt balanseres ytterligere.
Magne
Dagpåfugløye – Nymphalis io
Noen ganger går jeg forbi potensielle motiv fordi jeg har planlagt å fotografere noe annet – jeg har tenkt meg et annet sted. Av og til mister jeg spennende bilder på denne måten. Når jeg nå, etter lang turtørke, kom meg ut i skogen igjen, tenkte jeg annerledes. I veikanten svermet sommerfuglene i mengder.
Noen av de vakreste sommerfuglene blir også fort de mest utfordrende å fotografere. Når skjønnheten er så slående, vil jeg helst bare fotografere dem fra den kjedeligste rett på-vinkelen. Her har jeg i alle fall prøvd å vri litt på det uten å miste hovedinntrykket av sommerfuglene.
Magne
Ny bloggutseende og mulige nedetid
Det vil bli gjort omfattende endringer på bloggen den nærmeste tiden, og det vil kunne føre til nedetid. Legger ved et bilde av en engringvinge fra tidligere i sommer.
God sommer videre!
Magne
Den røde flåten Del I
Les også: Den røde flåten Del II
En rødglitrende torvmyrflåte i miniatyr, seiler, stille, på vannspeil over bunnløs myr. Sommerstille.Ventende på tilfeldige passasjerer. Ingen bedre kandidater enn passerende helikopterjegere med doble gjennomsikitige vingepar. Kanhende heller noen vimsende, klumsete, sorte bevingede, andre surrende bitedyr eller høyfrekvente snabelstikkere.
Varmedisen slører det hele til.
Blodrødt, magenta og gulgrønt. Perlebestrødde tentakler som fingre mot himmelen. Som en mytisk, skimrende sjørøverskatt. Lik solfylt morgendugg, selv på høylys dag.
Det vakre har en dragning. Det lokker og synger sin stumme sang. Kom ombord. Kjenn vår sødme. Smak vår fukt.
De stakkars intetanende. De håpløst naive. Strandet på en dødens flåte.
Snart suges livet ut og går over i en annen form.
Den mektige flåten flyter videre – vakrere, større og sterkere enn noen gang…
Magne
Merk:
På noen av bildene har jeg brukt gullreflektor. Derav det varme lyset,
Torvlibelle – White faced darter
Som fargesprakende smykker flyr disse dødsmaskinene rundt på myrene i stadig jakt etter mat eller make.
Leucorrhinia dubia
Drepende vakkert
Soldogg. Forføringens kunst kan vel ikke demonstreres tydeligere enn dette? Kom bare…
Nakkegrep
Det er så mange måter å gjøre det på. Denne her virker strengt tatt noe heftig, synes jeg. Et realt nakkegrep!
Jeg valgte feil blender og fikk ikke begge hodene skarpe samtidig, men jeg tar likevel med bildet for fargenes skyld 🙂
Arten heter Rød vannymfe (Pyrrhosoma nymphula) etter hva jeg har klart å leite meg fram til.
Magne
Eksperiment
Stort sett har jeg pleid å fotografere uten blits fordi jeg liker best naturlig lys. Likevel kan blitslys gi andre muligheter både når det gjelder dybdeskarphet, generell skarphet og fullstendig kontroll på lysretninger.
Disse bildene har dessuten fått et touch-up med NIK’s fargeverktøy.
🙂
Magne
Det er så forferdelig vakkert
Ligger tvikroket i lyngen i sommersola.
Linse. Froskeperspektiv. Baklys og gjennomskinn.
Det er så forferdelig vakkert.
Landskap og småkryp badet i lys og grønske.
Hvor lenge kan jeg holde ut? Jeg hører dem fra inne i øregangene. Det kiler og klør på mitt blankpolerte hode. Heldigvis har jeg mye nesehår! Men når de har allmøte og etegilde mellom øynene og brilleglassene, må jeg gi tapt for overmakten.
There is no such thing as a free lunch!
Magne
(Bilde nummer to er redigert mer enn vanlig i et forsøk på å gjenskape stemninga og lyset på myra)
Næringspyramidens sannhet
Andekyllingjakt I
Bare det at det er kyllingen som jakter.
Det lille uskyldige nøstet.
Det er så morsomt å se når det napper etter inseketene som flyr forbi.
Kyllingen er ikke slem. Det vet og aksepterer vi.
Andekyllingjakt II
Bare det at nå er det buormen som jakter. Den er like glad i kylling som vi er.
Det er ikke særlig morsomt å se på!
Men buormen er heller ikke slem. Det vet vi nok også. Likevel er det ikke like lett å akseptere.
Skyld og uskyld er ikke relevant i den lille sommerdammen. Derimot er det andre ting som teller – som for eksempel tom eller mett mage.
Det er fort gjort å humanisere det som ikke på noen måte er menneskelig.
Magne
Sommerfjell
Det blir sagt at direkte sollys er det verste været man kan fotografere i. Lyset blir bare for lyst, og skyggene for mørke. Jeg prøver å gjøre meg til venner med sola og utnytte mulighetene for raskere lukkertider og trangere blenderåpninger.
Med gullfarget reflektor lyses de mørke delene i motivene opp og det kraftige sollyset er blitt en fordel.
Kan noen vise meg livets gullreflektor. Kanskje det kan lysne opp skyggepartiene noe?
Bildene er tatt på Brokke en tidlig junidag med sol og skyfri himmel. Også denne gang måtte jeg på kne!
Magne