Litt sært kanskje å dra ut for å male på Sankthansaften. Men siden min fru var opptatt noen timer på ettermiddagen, kunne vel jeg gjøre det fineste som finnes: Sitte på ei torvmyr i et lite skogsvann i steikende sol omgitt av insektsumming og fuglesang og forsøke å kommentere det hele med pensel og oljemaling.
(Og kvelden ble også vakker ved kysten.)
Når sola skinner rett i mot, og vannet har en viss dybde, blir det helt umulig å se noen sjikt i vannet. Det er det som er på overflaten som dominerer bildet.
Jeg tenkte jeg ville ha hovedfokus på speilbildet av sola, og jeg myste for å se hvordan speilingen ble brutt opp. For at maleriet skal få den ønskede effekten på veggen, malte jeg sola med tykke klumper hvitmaling som lyssetting kan skinne på. Lyspunktene ble omkranset av ringer i ulike varme farger. Det er spennende å studere slike ting. Her er en detalj.
Magne