Mens utstillingen har stått og fremdeles står i Galleri Farsund, har jeg svevd litt i uvisse. Skal jeg bryte tvert med Sjikt-ideene og arbeide og starte opp noe helt nytt? Mens dette har modnes har jeg planlagt og utarbeidet kursopplegg innen både foto, akvarell og oljemaling. Og jeg har reflektert over hvordan portrettprosjektet mitt også skal tas videre.
Fortsett å lese «Sjikt – Utsikt»Sjikt – Panorama # 27
Refleksiv analyse er min arbeidsmetode. Jeg studerer lyset og fargene som spiller sammen i vannet. Jeg trengte to timer for å sette dette sammen til et maleri, og jeg undersøkte en ny strategi. Jeg ville forsøke å male hvordan noe ser ut i direkte sollys. Jeg ville male den lyse blågrønne skimringen, nesten hvit.
Jeg satt i vannkanten med sola mot og planla hvor langt jeg måtte flytte på meg for å kunne få konsistente farger på tross av solas vandring. Det viste seg å være omtrent en og en halv meter. Fra den første posisjonen malte jeg selve vannet over hele plata og forsøkte å gå så langt som mulig mot brunsort uten at det ble helsvart. Det måtte jeg spare til skyggepartiene langs bladene og under nøkkerosene. Deretter tegnet jeg inn alle blader og blomster ved å vaska bort det første laget med en pensel som jeg stadig dyppet i terpentin. Resultatet ble mørkt vann sammen med nesten hvite blader og blomster og stengler skarpt inntegnet.
Så flyttet jeg på meg. Sola hadde nemlig på denne tiden vandret så mye at bladene hadde fått sterkere grønne farger. Også vannet var blitt mer gjennomsiktig og lyste opp grunnen.
Jeg lot meg ikke friste til å endre vannet, men stolte på mitt første strøk.
Nå- fra min nye posisjon – kunne jeg begynne å legge inn de riktige fargene, vel vitende om at selve tegninga var etablert.
Det å flytte meg slik – som metode – har jeg ikke gjort før, men det gjorde det mulig for meg å analysere det jeg så, reflektere over det, fortsette å studere og nedtegne, analysere – og så videre.
Nå har jeg enda et analyseverktøy jeg senere kan bruke ved passende anledninger når jeg analyserer og forsøker å forstå.
Sjikt – Panorama #26
Noen er svangre
Noen i sin ungdoms vår
Noen er vakre
Noen har sagt sitt for i år
Sjikt – Panorama #25
Jeg går og sanser i sommerskogen. Porsens krydderduft fyller hele meg. Hvert trinn er nøye utvalgt og plassert. Det er ingen grunn til å forhaste seg. Jeg setter meg bare ned litt.
—
Varme.
Fukt.
Sødme.
Noen deilige steder
er mer skjult enn andre.
Sjikt – Panorama #24
Ja vel,
det er greit!
Jeg vil stanse opp litt.
Jeg kjenner det er rett å stå her.
Det vil være for galt å gå forbi når det sprenger sånn på!
Sjikt – Panorama #23
De måler hverandre
med øynene
Men beina er så tunge
og sommernatta så lett
Sjikt – Panorama #22
Når det presser på
og du strekker deg
så langt
så langt
Når du står på tå
og de stenger deg
– For trangt!
– For trangt!!
Sjikt – Panaorama #21
Når bekkene flommer om våren,
blir det gjerne litt mye
for de små og nye
Sjikt – Panaorama #20
Det bøtter ned og bekkene svulmer. Jeg er snar med å smøre litt olje bak på maleplata slik at den ikke skal trekke vann.
Det trekker gjennom tarpen og drypper. Et lite vindkast, og en dusj.
Fortsett å lese «Sjikt – Panaorama #20»Sjikt Panorama #19
Om våren danses nye danser.
Det er nye danser som alltid har vært der.
Fortsett å lese «Sjikt Panorama #19»Sjikt – Panorama #18
Jeg sitter på en liten holme i vannet.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #18»Sjikt – Panorama #17
Tunge bein i store vinterstøvler. Tung sekk. Beina løfter meg stadig høyere i terrenget. Nikker til viltkamera langs ruta. Bregnene stenger enda ikke veien, men smågraner, rogn og bjørkeskudd tvinger meg i sikksak.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #17»Sjikt – Panorama #16
Den er grønn om høsten. Den er grønn gjennom vinteren. Den er grønn om våren.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #16»Sjikt – Panorama #15
Prosess: Jeg malte først plata i en lys, veldig uttynnet gråblå.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #15»Sjikt – Panorama # 12, 13 og 14
Bokfink, rødstrupe, gransanger.
Jeg smyger meg innpå en skogsnipe som rundet neset og satte seg i vika ved kanoen. Finnes det noe som høres mer forvirret skrent ut enn nettopp skogsnipe?
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama # 12, 13 og 14»Sjikt – Panorama #11
Himmelen speiler seg i vannet. Små bølger skjærer vannflata opp i mange fasetter. Fra mitt ståsted ser det ut som om de er vannrette.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #11»Sjikt – Panorama #10
Jeg fortsetter å undersøke issmeltinga.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #10»Sjikt Bekkefar 34
Jeg ville teste ut en teknikk i dag etter isnpirasjon fra i går da jeg malte Sjikt Panorama #8. Tanken var kanskje god, men jeg kom feil ut i starten med fargen på lyset i vannet. Dermed måtte dette males inn over det andre. Jeg var redd det da skulle bli for mye bearbeidelse i bildeflata da, men tror foreløpig det er helt ok.
Fortsett å lese «Sjikt Bekkefar 34»Sjikt – Panorama #9
Denne lille bekken har jeg sittet ved så mange ganger, og mange ganger har jeg bare krysset den på vei fram eller tilbake.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #9»Sjikt – Panorama #8
Jeg forsøker å male isen idet den begynner å gå i oppløsning. Det er vanskelig. Fargetemperaturen er krevende å bestemme. Noen steder er den nøytral lys og mørk grå, andre steder er den varm og jordfarget. Små smeltepunktet er spredt utover som små spetter. Sola kommer og går, kommer og går. Isen er ikke den samme i den varme gløden fra sola og under de blågrå skyene.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #8»