
Jeg sitter på en liten holme i vannet.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #18»
Jeg sitter på en liten holme i vannet.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #18»
Tunge bein i store vinterstøvler. Tung sekk. Beina løfter meg stadig høyere i terrenget. Nikker til viltkamera langs ruta. Bregnene stenger enda ikke veien, men smågraner, rogn og bjørkeskudd tvinger meg i sikksak.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #17»
Den er grønn om høsten. Den er grønn gjennom vinteren. Den er grønn om våren.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #16»
Prosess: Jeg malte først plata i en lys, veldig uttynnet gråblå.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #15»


Bokfink, rødstrupe, gransanger.
Jeg smyger meg innpå en skogsnipe som rundet neset og satte seg i vika ved kanoen. Finnes det noe som høres mer forvirret skrent ut enn nettopp skogsnipe?
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama # 12, 13 og 14»
Himmelen speiler seg i vannet. Små bølger skjærer vannflata opp i mange fasetter. Fra mitt ståsted ser det ut som om de er vannrette.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #11»
Jeg fortsetter å undersøke issmeltinga.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #10»
Jeg ville teste ut en teknikk i dag etter isnpirasjon fra i går da jeg malte Sjikt Panorama #8. Tanken var kanskje god, men jeg kom feil ut i starten med fargen på lyset i vannet. Dermed måtte dette males inn over det andre. Jeg var redd det da skulle bli for mye bearbeidelse i bildeflata da, men tror foreløpig det er helt ok.
Fortsett å lese «Sjikt Bekkefar 34»
Denne lille bekken har jeg sittet ved så mange ganger, og mange ganger har jeg bare krysset den på vei fram eller tilbake.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #9»
Jeg forsøker å male isen idet den begynner å gå i oppløsning. Det er vanskelig. Fargetemperaturen er krevende å bestemme. Noen steder er den nøytral lys og mørk grå, andre steder er den varm og jordfarget. Små smeltepunktet er spredt utover som små spetter. Sola kommer og går, kommer og går. Isen er ikke den samme i den varme gløden fra sola og under de blågrå skyene.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #8»
Det har vært vanskelig å få kalenderen tilå gå opp etter at svigerfar gikk bort, men i dag var jeg på ny på plass ved bekken for å forsøke å avlure den noen mysterier.
Fortsett å lese «Sjikt – Bekkefar 33 – Tøe»
Jeg hadde et forsøk på å male denne lille biten av bekken opp mot Vettetjønn, men jeg visket det ut. I dag var det et nytt forsøk! Dermed var plassen ferdig tenkt ut og det var bare å rigge seg til der igjen. Denne formiddagen med litt mer ro og overskudd.
Kanskje skulle man tro at det var lettere å male snø enn diverse vekster, men det er ikke så enkelt. Lys i både landskap og bekk måtte avklares rimelig hurtig for å etablere en overbevisende helhet.
Det var fantastisk fint å være i gang ute igjen etter en vinter der kreftene ikke har strukket til når det kommer til friluftsmaleri.


Jeg utvider sjikttema til også å inneholde portrettmalerier. Her er et maleri av meg selv malt i speilet, satt sammen med et relativt nytt studiomaleri basert på et noen år gammelt friluftsmaleri. Nå handler det ikke lenger bare om sjiktene i vannet som metafor for mennesket. Når jeg nå setter sammen malerier av mennesker med malerier av vannspeil i naturen tror jeg at det vil oppstå en dialog mellom bildene, nye lag av mening. Dette er uforutsigbart og forhåpentligvis vil forskjellige mennesker oppleve dette ulikt.
Pr dags dato har jeg fire personer klar på kalenderen som jeg skal male. jeg håper det blir mange flere etterhvert, men fint å starte opp med gode venner slik at ikke falhøyden blir altfor stor.
Skulle du lese dette og samtidig være klar for å bli malt, er det bare å ta kontakt.
Magne
Begynnernivå

For digitalt speilrefleks, speilløst kamera eller andre kamera med manuelle instillinger
6-10 deltakere
To separate vinterkurs:
16 – 18 januar
27 februar – 1 mars
Klikk på plakaten for mer informasjon.
Full informasjon om påmelding på https://magnemyhren.no/kurs.html
Magne

Det var ikke mulig for meg å komme meg ut før i 16-tiden denne dagen, så det var en kamp mot klokka. Litt etter kl 17 satt jeg klar ved staffeliet i vannkanten.
Gamle stokker ligner krokodiller der de halveis bryter vannflaten.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #6»

Det skal lite til å blande seg bort fra gult på paletten.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #3 og 4»
Jeg må si jeg har stor glede av å se dritt bli til gull. Kanskje er det en klisje, men det er da likevel fantastisk å se det spille seg ut like for øynene!
I gjørma under mange innlandsvann er det nesten fritt for oksygen, men desto mer illeluktende metangass. Stikker du padleåra nedi, bobler det som om det kokte.
Når sollyset treffer i strimer og lyser opp bunnen, er det som om selve bunnen gløder. Og i dette materialet danser grønne små gresstuster. Lyse lokker av pistrete stråtupper melder om at høsten allerede har kommet.
Magne

Jeg har hatt litt lyst til å utvide prosjektene mine og har i den anledning testet ut hvordan det kan fungere å male litt større malerier ute og i et hel annet format. Dermed er Sjikt – Panorama satt i gang!
Det var en fantastisk fin høstdag, en formiddag, en av de stille. Da jeg var ferdig måtte jeg beskytte bildet litt mot lett yr. Jeg reiste meg brått opp for å se det på avstand, og da braket det i kvistene bortenfor. Jeg må ha støkt et intetanende rådyr eller noe slikt.
Magne