Refleksiv analyse er min arbeidsmetode. Jeg studerer lyset og fargene som spiller sammen i vannet. Jeg trengte to timer for å sette dette sammen til et maleri, og jeg undersøkte en ny strategi. Jeg ville forsøke å male hvordan noe ser ut i direkte sollys. Jeg ville male den lyse blågrønne skimringen, nesten hvit.
Jeg satt i vannkanten med sola mot og planla hvor langt jeg måtte flytte på meg for å kunne få konsistente farger på tross av solas vandring. Det viste seg å være omtrent en og en halv meter. Fra den første posisjonen malte jeg selve vannet over hele plata og forsøkte å gå så langt som mulig mot brunsort uten at det ble helsvart. Det måtte jeg spare til skyggepartiene langs bladene og under nøkkerosene. Deretter tegnet jeg inn alle blader og blomster ved å vaska bort det første laget med en pensel som jeg stadig dyppet i terpentin. Resultatet ble mørkt vann sammen med nesten hvite blader og blomster og stengler skarpt inntegnet.
Så flyttet jeg på meg. Sola hadde nemlig på denne tiden vandret så mye at bladene hadde fått sterkere grønne farger. Også vannet var blitt mer gjennomsiktig og lyste opp grunnen.
Jeg lot meg ikke friste til å endre vannet, men stolte på mitt første strøk.
Nå- fra min nye posisjon – kunne jeg begynne å legge inn de riktige fargene, vel vitende om at selve tegninga var etablert.
Det å flytte meg slik – som metode – har jeg ikke gjort før, men det gjorde det mulig for meg å analysere det jeg så, reflektere over det, fortsette å studere og nedtegne, analysere – og så videre.
Nå har jeg enda et analyseverktøy jeg senere kan bruke ved passende anledninger når jeg analyserer og forsøker å forstå.
