Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Begynnernivå
For digitalt speilrefleks, speilløst kamera eller andre kamera med manuelle instillinger
6-10 deltakere
To separate vinterkurs:
16 – 18 januar
27 februar – 1 mars
Klikk på plakaten for mer informasjon.
Full informasjon om påmelding på https://magnemyhren.no/kurs.html
Magne
Det var ikke mulig for meg å komme meg ut før i 16-tiden denne dagen, så det var en kamp mot klokka. Litt etter kl 17 satt jeg klar ved staffeliet i vannkanten.
Gamle stokker ligner krokodiller der de halveis bryter vannflaten.
Kl 1930 skulle dagslyset slukkes, i følge YR.no. Jeg hadde funnet meg en plass i skyggen for at ikke lyset skulle endre seg så dramatisk.
Likevel, det ble stadig mørkere og jeg slet etterhvert med å se fargene på gresset til venstre. De ble malt og visket ut flere ganger, og til slutt måtte jeg bare la det stå til.
Jeg var usikker på om hodelykta hadde nok strøm, så jeg fikk pakket tingene mine før mørket tok helt overhånd.
Så ble det en nydelig stund ved et stort bål i vannkanten.
Da jeg skulle ned til bilen hadde jeg lykta på minste styrke, for å være sikker. Veien ned går delvis gjennom et sumpete område, ei myr som noen bevere har demmet opp og laget kanaler i. Litt ekstra spenning ved å gå der i mørket.
Jeg nådde bilen.
Magne
Strådans i vannkanten
med pors som tilskuere.
Det er livets siste halmstrå.
I gjørma
under vannet
i bakgrunnen
ligger gamle rester etter trær og kvister
og små greier.
De venter på å få selskap
i løpet av vinteren.
Magne
Det skal lite til å blande seg bort fra gult på paletten. Bare en anelse av grønt, grått, brunt eller rødt endrer fargen til noe helt annet. Det ble en spennende utfordring i dag. Etter at jeg hadde kjempet med dette nårbildet, satte jeg ei ny plate på staffeliet, løfta blikket og malte det jeg så der.
Tenk at man kan endre perspektiv selv om man ikke endrer ståsted!
Alt i alt en nydelig høstdag i sol og kano.
Magne
Jeg må si jeg har stor glede av å se dritt bli til gull. Kanskje er det en klisje, men det er da likevel fantastisk å se det spille seg ut like for øynene!
I gjørma under mange innlandsvann er det nesten fritt for oksygen, men desto mer illeluktende metangass. Stikker du padleåra nedi, bobler det som om det kokte.
Når sollyset treffer i strimer og lyser opp bunnen, er det som om selve bunnen gløder. Og i dette materialet danser grønne små gresstuster. Lyse lokker av pistrete stråtupper melder om at høsten allerede har kommet.
Magne