Et lite gjennombrudd
Dette maleriet er for meg en løsning og en vei videre når jeg tenker på mulighetene og begrensningene jeg har i mitt kunstneriske virke!
Les mer: Et lite gjennombruddJeg har et ganske lite atelier eller studio. Det har gitt meg utfordringer når det gjelder å male større malerier, men også med løsemidler som brukes i oljemalingen. Malerier bør kunne sees på avstand mange ganger i maleprosessen, og det er utfordrende å male med min teknikk uten å bruke terpentin. (Selv luktsvake alternativer forhindrer ikke mulig helserisiko.)
Løsningen på plassproblemet har i all hovedsak vært å fjerne møbler og utstyr som ikke er relevant for malerarbeidet. Løsningen på det andre har vært å gå over til vanntynnbar oljemaling: i all hovedsak fra merket Cobra. Jeg har vært skeptisk til om denne malingen passer min teknikk godt nok, men det synes jeg nå at jeg har klart å motbevise.
Den nye måten å arbeide på har ført til at jeg har fått inn noe nytt i bildeskapingen – som en slags bonus på kjøpet. Jeg har nemlig vært nødt til å dikte litt selv for å lage innhold på steder i maleriet der jeg mangler informasjon fra friluftsmaleriet jeg har hatt som utgangspunkt. Jeg har også tatt nye turer ut i marka kun for å undersøke hvordan et slikt fenomen har sett ut. Da har jeg satt meg ned, enten der jeg tidligere har malt eller fra et lignende sted, og jeg har sittet der en god stund bare for å se, se og se. Deretter handler det om å memorere. Maleriet som senere oppstår i studioet i denne prosessen blir mer preget av meg og mitt temperament og blir noe annet og nytt i forhold til friluftsmaleriet. Det blir ikke bare en forstørret kopi.
Nå har jeg fått vann på mølla og har begynt å se for meg malerier både som 90 cm x 90 cm og 120 cm x 120 cm!
Maleprosess
Magne
Veien videre
Jeg har stadig stoppet opp for å planlegge veien videre, og denne veien har blitt staket ut på bakgrunn av hvor jeg har vært i livet på det aktuelle tidspunktet. De siste årene, og til og med de siste månedene, har bydd på mange skiftninger og ulike perspektiv. Særlig har sykdom og helsetilstand spilt en avgjørende rolle for tankene mine om nær og fjern framtid.
Fortsett å lese…Strukket, brettet og bøyd
Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.
Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.
Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.
Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.
Magne
Bakevje
Vannet snor seg gjennom landskapet, gjør en yttersving, snur brått og tar motsatt vei. Den sliper og gnurer på steiner og sand. Overflaten beskriver bunnen, men på indirekte og mystisk vis.
Magne
Gjennomskinn
Det er i ferd med å grønnes i skogen. I en liten bekk tilsløres overflaten av grønnskjær ispedd flekker med blå himmelspeilinger.
Magne
Urskogsbekken
Inne i litt dype og trange skogsdaler kan en finne slike bekkefar som dette. Sand og runde steiner sammen med steiner av litt nyere dato, som enda ikke har blitt slipt til. Himmelen er synlig også her, men kun glimtvis der den får slippe til som speiling mellom trestammer og -kroner.
Jeg blir særlig opphengt i mosen som dekker steinene over og under vann. Det er som et tett teppe som er strødd utover som rester både her og der. Harde steiner mot stofflig mose og flytende vann.
Fortsett å lese…Sky-speilinger
Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.
Fortsett å lese…Granitt og vann
Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:
– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.
Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.
I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.
Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.
Fortsett å lese…Litografikurs med Bror Mikkelborg
Denne nest siste helgen i mars har jeg vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å være med på et ganske så eksklusivt kurs i grafikk med Bror Mikkelborg som til daglig arbeider og underviser i grafikk på Kunsthøyskolen i Oslo. I tillegg hadde vi Bjørn Aurebekk som ekstralærer. Når vi da var kun fem deltakere vil jeg si vi fikk skikkelig tett undervisning!
Fortsett å lese…Hvile
Når jeg møter på hindringer i livet blir jeg nærmest besatt av å finne løsninger. Hvilke dører er fremdeles åpne når noen lukkes? Åpner nye dører seg?
En aktivitet jeg kan bruke tid på når jeg ikke orker å herje rundt i snøkaoset i naturen, er å studere utsikten fra hyttevinduet. Da passer det også godt å fordype seg i akvarellmaling.
Fortsett å lese…En tid uten tvil
Akvarell fra 2016
Jeg har alltid vært en optimist. Selv i de mørkeste perioder ser jeg først og fremst muligheter. Jeg ser gjerne sola, gjennom blafringen av et stearinlys i natten. Jeg argumenterer også for at det er best slik. Det gir maksimalt med energi og lykke.
Jeg sitter på hytta i fjellheimen. Jeg trenger en liten pust i bakken, som det heter. Det har gått omtrent to år siden jeg skjønte at jeg var syk med en svulst på hypofysen. Operasjon et drøyt halvår senere, og jeg har vel ikke tall på alle øyeblikk jeg har tenkt at, – Nå! Nå er jeg frisk igjen!
Så viser det seg gang etter gang at jeg har forvekslet stearinlyset med sola. – Hvorfor er jeg sliten nå!?
På tross av situasjonen de siste årene, har jeg gjennomført en kunst-master, to store separatutstillinger og oppnådd medlemskap i Norske Billedkunstneres forening, og jeg har hastet videre til neste kunstprosjekt. Skulle det være Natttfarger eller kanskje Trærnes teater?
Men så begynner altså kroppen å lugge igjen. Safta er borte og jeg kjenner meg bare så uendelig sliten, så trøtt, så trøtt.
Jeg tar et steg tilbake.
Det skal komme tider.
Jeg skal se lys igjen og være sikker på at det faktisk er sola jeg ser.
En tid uten tvil.
Trærnes teater – The theatre of trees
Jeg hadde tenkt at jeg skulle dra ut for å male lyset i byen om kveldene, men hele kroppen min protesterte, for jeg trekkes kontinuerlig mot skogene.
Nå ønsker jeg ikke lenger å stritte imot.
Trær har i alle år talt sitt tause språk til meg, og jeg vil reise ut for å undersøke om de har noe å fortelle meg. Jeg vil være en aktivt deltakende tilskuer i Trærnes teater!
Nedenfor er et lite galleri av malerier og foto fra mine møter med trær de senere årene. Disse inspirerer meg til dialog.
Skardeheia vinter – Akryl/kasein 
Skardeheia sommer – Olje 
Erkleiv Regn – Olje 
Dag 24 Forty Friday afternoons – Olje 
Erkleiv – Foto 
Dag 23 Forty Friday Afternoons – Olje 
Dag 15 Forty Friday Afternoons – Olje 
Speiling – Foto 
Dag 20 Forty Friday Afternoons – Olje 
Beverland – Foto 
Snøfall – Foto 
Dag 08 Forty Friday Afternoons – Olje 
Hud mot hud – Foto
Magne
Sjikt – 40 malerier ferdig
(Det var umulig å få fotografert dette maleriet med riktige farger, kom på utstillingen og se det live!)
Sjikt – niogtyvende dagstur
Nå har jeg malt tre malerier der ute ved vannet i skogen som dere ikke har fått sett. Jeg visket dem ut da jeg ikke ble fornøyd med dem. Jeg har til sammen malt mer enn femti malerier der i løpet av hele prosjektperioden. Selvkritikken blir sterkere å sterkere, og det var godt å feste bølgene til maleplata igjen.
Fortsett å lese…Sjikt – åtteogtyvende dagstur
En fantastisk dag. Solrik og lite vind. Mens jeg satt og malte, så jeg refleksen av en spurvehauk i vannet – som et prosjektil. Jeg løftet hodet og den forsvant inn i et kratt. Like etter svømte det ut en buorm fra graset i vannkanten til høyre for stokken i maleriet.
Rikt.
Fortsett å lese…Sjikt – syvogtyvende dagstur
Når man går tett på og bruker en uvant vinkel, kan det kjente bli ukjent og nærme seg det abstrakte.
Fortsett å lese…Sjikt – seksogtyvende dagstur
Yr meldte mye regn i dag, og regn ble det. Jeg hadde en forestilling i dag om at jeg skulle klare å male to, og jeg begynte sågar på enda et, men visket det ut igjen. Selvkritikken synes å bli sterkere for hver gang jeg får til noe nytt. Derfor var jeg heller ikke fornøyd med det som vises her, men folkene rundt meg overbeviste meg…
Fortsett å lese…Sjikt – femogtyvende dagstur
Jeg måtte sloss litt mot tiden. Sola forsvant bak tretoppene før jeg var ferdig, og jeg hadde litt dårlige lysbetingelser. Dermed rakk jeg det hele på omtrent to timer, selv om det føltes mye lengre.
Fortsett å lese…Sjikt – fireogtyvende dagstur
Det åpnet seg en mulighet for enda en ettermiddags- og kveldstur og det resulterte i dette maleriet. Jeg brukte lang tid på det da det var så mye som skjedde i motivet, og det overskyede været gav stabile lysforhold.
Fortsett å lese…Sjikt – treogtyvende dagstur
Vannstanden har sunket betydelig etter lengre tørke. Det ga unike muligheter for å tenke «Sjikt».
Fortsett å lese…Sjikt – toogtyvende dagstur
I ettermiddag var det nydelig vær og brisen var temmelig stabil. Dermed kunne jeg sitte en stund og studere bølgene. Jeg myste og fulgte etter bølgetoppene og -dalene etter som de gled forbi. På den måten fikk jeg bedre kontroll på hvordan de så ut. Nedenfor følger summarisk forklaring til foto som viser prosessen.
Fortsett å lese…Sjikt – enogtyvende dagstur
Etter å ha malt to mislykkede malerier som ikke blir vist fram, var det godt å få en tur som jeg har en god følelse med. Denne gang tok jeg ganske vellykkede prosessbilder, så om du leser videre kan du få innsikt i hvordan maleriet ble til – i tekst og foto.
Fortsett å lese…Sjikt – tyvende dagstur
Jeg har nå malt fjorten sjiktmalerier i løpet av mai og juni. Det gjør meg ganske trygg på at det skal være mulig å male de resterende 12 før september. Kanskje blir det også noen ekstra overraskelser til utstillingen…
Fortsett å lese…Sjikt – nittende dagstur
I dag hadde jeg mulighet til å ta en relativt rask tur inn til vannet der jeg maler. Siden det var litt press på tiden unnlot jeg å ta kanoen for å begynne å leite etter motiv.
Fortsett å lese…Sjikt – Sankthans
Litt sært kanskje å dra ut for å male på Sankthansaften. Men siden min fru var opptatt noen timer på ettermiddagen, kunne vel jeg gjøre det fineste som finnes: Sitte på ei torvmyr i et lite skogsvann i steikende sol omgitt av insektsumming og fuglesang og forsøke å kommentere det hele med pensel og oljemaling.
Fortsett å lese…Sjikt – syttende dagstur
En fantastisk sommerdag i dag. Blomster, fugler og insekter – overflod. Libellene parer flyvende over vannet der jeg sitter. Noen svinser rundt og dypper bakparten i vannet og legger egg – som var det en godt koreografert dans.
Fortsett å lese…Sjikt – sekstende dagstur
Denne maledagen, mandag 14. juni, var av den godt planlagte sorten.
Fortsett å lese…Sjikt – femtende dagstur
En fantastisk sommerdag. Men selv om det ikke blåste mye, var det nok til å bli forvirret av bølgene som kom og gikk.
Fortsett å lese…Sjikt – fjortende dagstur
Etter normal arbeidstid er det på denne tida av året mer enn nok timer med lys til å male ute i. En nydelig dag, rundt 25 grader og siste dag i mai.
Fortsett å lese…Sjikt – trettende dagstur
Jeg er inne i en god prosess nå og maler bilder oftere enn noen gang før. Også i dag måtte jeg sitte under regnduk, og den hvite hjemmelagede holdt faktisk unna. Regnet kom og gikk, men det var opphold lenge nok til at jeg kunne velge et motiv og holde meg til det.
Fortsett å lese…Sjikt – tolvte dagstur
Denne dagen ville jeg gjøre et eksperiment. Jeg visste det ville regne kraftig og ville derfor undersøke om Cobra, en vanntynnbar oljemaling, ville kunne fungere uten at maleriet ble ødelagt av vann i prosessen.
Jeg kunne ikke velge min hjemmelagede hvite tarp siden den lekker litt i en søm midt på og måtte sitte nokså mørkt under en grønn duk istedenfor.
Fortsett å lese…Sjikt – ellevte dagstur
Det var en spennende utfordring i går å forsøke seg på dette motivet. Da jeg startet opp, var det fine krusninger på vannet. I følge yr.no skulle brisen vedvare, og jeg satset på bølger. Imidlertid varierte vinden kraftig, og innimellom var det vindstille.
Fortsett å lese…Sjikt – tiende dagstur
Maleri nr. 15 av 40 
Maleri nr. 16 av 40
Jeg kjenner at jeg er kommet ordentlig igang igjen nå. En meget bra dag der jeg har klart å senke prestasjonstresset slik at jeg både har fått mulighet til å male i fred og til å få noen gode pauser. Varm middag og kaffe – til og med.
Sjikt er å finne i vannkanten blant gamle, brune eikeblader, og om man løfter blikket litt og ser utover vannet.
Maleri nr. 15 har jeg strevd en del med å avfotografere da det er så mye gjenskinn fra strøkene. Det beste forsøket på dette gjorde jeg faktisk med mobilen da jeg enda var ute.
Magne
Sjikt – åttende og niende dagstur
Når jeg nå på ny viser et maleri i Sjikt-serien, har jeg gjort noen andre valg enn jeg har gjort i tidligere prosjekter. Jeg har nemlig vært ute og malt også for en uke siden, men ble så misfornøyd med maleriet at jeg ikke vil vise det eller ha det med i serien.
Etter at jeg startet opp igjen etter sykdomsperioden min, har noen bevere totalt forvandlet deler av dalen opp mot Vettetjønn, der jeg har malt alle bildene fra til nå. Jeg velger derfor å ta med noen malerier framover derfra siden det gir helt nye muligheter for å undersøke hvordan sjiktene i vannmassene oppfører seg.
Fortsett å lese…Bortelid – Et mulig ekstraprosjekt
Jeg bruker en del tid på hytta i fjellskogen på Bortelid i Åseral. For tiden tester jeg ut andre maleteknikker enn olje fordi jeg ønsker å få til turer over flere dager i strekk og male underveis. Da er det viktig å ha lett oppakking.
Teknikken jeg utvikler her er foreløpig en blanding av kasein-(melkestoff) maling og akryl maling. For å få til relieffvirkninger i penselstrøkene bruker jeg en akrylpasta som Golden har laga. Den inneholder en del papirstoff som ikke krymper så lett når vannet i malinga er fordampet. Foreløpig synes jeg teknikken virker lovende, men jeg har fått ideer i dag med hensyn til å utvikle teknikken videre.
Motivet er hentet et par hundre meter fra hytta.
Skardeheia
Magne
Sjikt – syvende dagstur
En ny tid…
Så er jeg i gang igjen. Ett år og drøye fire måneder siden forrige Sjikt-maleri. Faktisk er det med ganske stor spenning jeg starter opp igjen. Selvtilliten er ikke den beste.
Det har gått syv måneder siden operasjonen i hodet, og krefter og form har kommet stadig mer tilbake. Er tiden kommet nå!?
Fortsett å lese…Utstilling 4. juli – 30. august 2020
Det blir åpning av utstillingen «Forty Friday Afternoons»klokken 12 den 4. juli i Galleriet ved havet i naturskjønne Aure kommune. Galleriet holder ellers åpent hver lørdag og søndag fra kl 10-17, samt hver dag i den siste uka i juli, Aureveka! Mer informasjon kommer.
I den grad jeg har helse og overskudd til det, vil jeg som opptakt til dette komme med oppdateringer og tilbakeblikk på prosjektet her.
Dersom du skal ha din norgesferie på nordvestlandet i sommer kan kanskje et besøk på utstillingen være aktuelt. Her er en liten snutt fra Google 🙂
Magne
Sjikt – fjerde, femte og sjette dagstur
Sjikt – Andre og tredje dagstur
[unitegallery Sjikt_2d_3d]
Det går sannelig opp og ned. I går, torsdag, var jeg ute og malte og hadde en fin dag. Det meste gikk på skinner. Henimot tretiden kom Arve Henriksen med utstyr til dronefilming. Meget spennende! En flott avslutning med bål, kaffe og pølse ble det også tid til.
Fortsett å lese…Sjikt – Første dagstur
Maleriet er ikke en eksakt gjengivelse av motivet. Jeg forsøker å plukke ut elementer som er representative for det jeg møter. Jeg kan ikke male ethvert strå eller blad , så jeg forsøker å fange en slags essens; – Hva er dette som jeg har foran meg?
Fortsett å lese…