Sjikt – Bekkefar 21
Sjikt bekkefar 21, 30x30cm olje på plate.
Etter en krevende oppstartsdag i lærerjobben, satte jeg meg på sykkelen, tungt lasta, og dro til skogs. Jeg fulgte planen jeg har skissert. Der fant jeg ikke akkurat det motivet jeg forventet, men et veldig fint alternativ.
Fortsett å lese…Sjikt – Bekkefar – En fot i bakken
Spissingen av strategi fortsetter, og planleggingen innebærer også kartstudier. Innenfor det nederste av de to rødmerkede feltene har jeg malt en del malerier allerede. Det blå feltet er jeg litt spent på. Det øverste rødmerkede området har jeg filmet en bekk noe og malt noen akvarellskisser. Ganske spennende sted.
Disse plassene er innenfor rekkevidde med sykkel med sykkeltralle etter arbeid på, pluss vandring på mandager. Dersom jeg ikke skal male i Erkleiv i de avsatte helgene, kan dette også være områder for overnatting og maleri.
Jeg er spent på fortsettelsen!
Magne
Sjikt – Bekkefar – Planleggingsdager
Sammen med fruen, Tone, har jeg brukt deler av sommeren på høyfjellet. Først på Hardangervidda øst, og deretter i Jotunheimen. Tilsammen syv overnattinger i telt. Det har vært ferien vår, men det har også gitt meg ny kunnskap og gode erfaringer når det gjelder hva det går an å få med seg av utstyr, hvor langt det er realistisk å kunne gå med utstyret, og hva minimumsvekta på oppakning kan være. Dette vil jeg ta med meg inn i videre planlegging.
Fortsett å lese…Sjikt – Bekkefar 20
Tenkte jeg ville dele litt om det komplekse av arbeidet som jeg forsøker å bedrive. Maleriet ble til slutt for rotete og komplisert til at det kan fungere i seg selv. Imidlertid har jeg her samla så mye informasjon at det sannsynligvis blir mulig å male en ny og annerledes og større versjon i atelieret mitt. Jeg plukka med meg noen av blomstene og gresstråene og har satt dem i vann hjemme slik at jeg kan tegne dem og studere dem inngående. I tillegg har jeg tatt med steiner fra litt lenger ned i bekken. Fortsettelse følger…
Magne
Sjikt – Bekkefar 15-19
Fjellbekken
Etter lengre tids planlegging, dro jeg til fjells for å male. Planen var at fjellturen skulle vare fra søndag 30 juni til søndagen etter. Slik gikk det ikke helt!
Fortsett å lese…Sjikt – bekkefar 10-14
Det har gått en del tid siden forrige innlegg, så dette blir en liten oppsamling. Planlegger for tiden fjelltur en uke tidlig i juli der jeg skal forsøke å samle fokuset på fjellbekker.
Magne
Sjikt – bekkefar 09
En fin ny tur til samme sted som jeg har vært tidligere i Erkleivskogene. Det er som vanlig vrient å få til å kombinere feltene som speiler himmelen med dem som er gjennomsiktige. Denne gang følte jeg likevel jeg fikk det sånn noenlunde til.
En annen ting jeg ble litt godt fornøyd med, var uskarpheten i grus- og steinbunnen i bekken. Dette sammen med skumflåtene på vannhinna gjorde at jeg synes jeg fikk passert ganske mange sjikt i samme bilde.
Jeg legger ved en liten video som viser litt av konteksten et slikt maleri blir til i.
Magne
Sjikt – bekkefar 08
Dette var i i utgangspunktet ikke en spesielt egnet dag for malerivirksomhet. Hadde det ikke allerede vært bestemt, hadde jeg heller ikke reist ut. Så hva er egentlig kunstnerisk inspirasjon? Etter min mening er det først og fremst hardt arbeid.
Fortsett å lese…Sjikt – Bekkefar 07, utvidelse
Vinterbekken. Akvarell malt litt fritt etter friluftsmaleriet jeg malte ute i desember. Jeg arbeider for tiden med å utvikle metoder for å overføre motiver og tema fra friluftsmalerier. Dette er nok ikke det endelige uttrykket jeg søker med hensyn til akvarell, men jeg syntes det ble ganske spennende likevel.
Fortsett å lese…Sjikt – bekkefar 07
Vinterbekken har sin egen fargeskala og sitt eget uttrykk. Det er tidlig vinter, og den er fremdeles fri og løssluppen der den smyger seg mellom og under våt snø. De jernholdige steiner skaper et gyllent lys som stegvis dras mot det mørkegrå sorte. Små stryk og virvler kastes omkull og linjene leker med hverandre. I bakevjene samles skum og bobler. Innimellom slipper de seg sprekkeferdige videre og følger med i dansen .
Fortsett å lese…Et lite gjennombrudd
Dette maleriet er for meg en løsning og en vei videre når jeg tenker på mulighetene og begrensningene jeg har i mitt kunstneriske virke!
Fortsett å lese…Veien videre
Jeg har stadig stoppet opp for å planlegge veien videre, og denne veien har blitt staket ut på bakgrunn av hvor jeg har vært i livet på det aktuelle tidspunktet. De siste årene, og til og med de siste månedene, har bydd på mange skiftninger og ulike perspektiv. Særlig har sykdom og helsetilstand spilt en avgjørende rolle for tankene mine om nær og fjern framtid.
Fortsett å lese…Strukket, brettet og bøyd
Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.
Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.
Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.
Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.
Magne
Bakevje
Vannet snor seg gjennom landskapet, gjør en yttersving, snur brått og tar motsatt vei. Den sliper og gnurer på steiner og sand. Overflaten beskriver bunnen, men på indirekte og mystisk vis.
Magne
Gjennomskinn
Det er i ferd med å grønnes i skogen. I en liten bekk tilsløres overflaten av grønnskjær ispedd flekker med blå himmelspeilinger.
Magne
Urskogsbekken
Inne i litt dype og trange skogsdaler kan en finne slike bekkefar som dette. Sand og runde steiner sammen med steiner av litt nyere dato, som enda ikke har blitt slipt til. Himmelen er synlig også her, men kun glimtvis der den får slippe til som speiling mellom trestammer og -kroner.
Jeg blir særlig opphengt i mosen som dekker steinene over og under vann. Det er som et tett teppe som er strødd utover som rester både her og der. Harde steiner mot stofflig mose og flytende vann.
Fortsett å lese…Sky-speilinger
Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.
Fortsett å lese…Granitt og vann
Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:
– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.
Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.
I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.
Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.
Fortsett å lese…Litografikurs med Bror Mikkelborg
Denne nest siste helgen i mars har jeg vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å være med på et ganske så eksklusivt kurs i grafikk med Bror Mikkelborg som til daglig arbeider og underviser i grafikk på Kunsthøyskolen i Oslo. I tillegg hadde vi Bjørn Aurebekk som ekstralærer. Når vi da var kun fem deltakere vil jeg si vi fikk skikkelig tett undervisning!
Fortsett å lese…Hvile
Når jeg møter på hindringer i livet blir jeg nærmest besatt av å finne løsninger. Hvilke dører er fremdeles åpne når noen lukkes? Åpner nye dører seg?
En aktivitet jeg kan bruke tid på når jeg ikke orker å herje rundt i snøkaoset i naturen, er å studere utsikten fra hyttevinduet. Da passer det også godt å fordype seg i akvarellmaling.
Fortsett å lese…En tid uten tvil
Akvarell fra 2016
Jeg har alltid vært en optimist. Selv i de mørkeste perioder ser jeg først og fremst muligheter. Jeg ser gjerne sola, gjennom blafringen av et stearinlys i natten. Jeg argumenterer også for at det er best slik. Det gir maksimalt med energi og lykke.
Jeg sitter på hytta i fjellheimen. Jeg trenger en liten pust i bakken, som det heter. Det har gått omtrent to år siden jeg skjønte at jeg var syk med en svulst på hypofysen. Operasjon et drøyt halvår senere, og jeg har vel ikke tall på alle øyeblikk jeg har tenkt at, – Nå! Nå er jeg frisk igjen!
Så viser det seg gang etter gang at jeg har forvekslet stearinlyset med sola. – Hvorfor er jeg sliten nå!?
På tross av situasjonen de siste årene, har jeg gjennomført en kunst-master, to store separatutstillinger og oppnådd medlemskap i Norske Billedkunstneres forening, og jeg har hastet videre til neste kunstprosjekt. Skulle det være Natttfarger eller kanskje Trærnes teater?
Men så begynner altså kroppen å lugge igjen. Safta er borte og jeg kjenner meg bare så uendelig sliten, så trøtt, så trøtt.
Jeg tar et steg tilbake.
Det skal komme tider.
Jeg skal se lys igjen og være sikker på at det faktisk er sola jeg ser.
En tid uten tvil.
Trærnes teater – The theatre of trees
Jeg hadde tenkt at jeg skulle dra ut for å male lyset i byen om kveldene, men hele kroppen min protesterte, for jeg trekkes kontinuerlig mot skogene.
Nå ønsker jeg ikke lenger å stritte imot.
Trær har i alle år talt sitt tause språk til meg, og jeg vil reise ut for å undersøke om de har noe å fortelle meg. Jeg vil være en aktivt deltakende tilskuer i Trærnes teater!
Nedenfor er et lite galleri av malerier og foto fra mine møter med trær de senere årene. Disse inspirerer meg til dialog.
Skardeheia vinter – Akryl/kasein 
Skardeheia sommer – Olje 
Erkleiv Regn – Olje 
Dag 24 Forty Friday afternoons – Olje 
Erkleiv – Foto 
Dag 23 Forty Friday Afternoons – Olje 
Dag 15 Forty Friday Afternoons – Olje 
Speiling – Foto 
Dag 20 Forty Friday Afternoons – Olje 
Beverland – Foto 
Snøfall – Foto 
Dag 08 Forty Friday Afternoons – Olje 
Hud mot hud – Foto
Magne
Sjikt – 40 malerier ferdig
(Det var umulig å få fotografert dette maleriet med riktige farger, kom på utstillingen og se det live!)
Sjikt – niogtyvende dagstur
Nå har jeg malt tre malerier der ute ved vannet i skogen som dere ikke har fått sett. Jeg visket dem ut da jeg ikke ble fornøyd med dem. Jeg har til sammen malt mer enn femti malerier der i løpet av hele prosjektperioden. Selvkritikken blir sterkere å sterkere, og det var godt å feste bølgene til maleplata igjen.
Fortsett å lese…Sjikt – åtteogtyvende dagstur
En fantastisk dag. Solrik og lite vind. Mens jeg satt og malte, så jeg refleksen av en spurvehauk i vannet – som et prosjektil. Jeg løftet hodet og den forsvant inn i et kratt. Like etter svømte det ut en buorm fra graset i vannkanten til høyre for stokken i maleriet.
Rikt.
Fortsett å lese…Sjikt – syvogtyvende dagstur
Når man går tett på og bruker en uvant vinkel, kan det kjente bli ukjent og nærme seg det abstrakte.
Fortsett å lese…Sjikt – seksogtyvende dagstur
Yr meldte mye regn i dag, og regn ble det. Jeg hadde en forestilling i dag om at jeg skulle klare å male to, og jeg begynte sågar på enda et, men visket det ut igjen. Selvkritikken synes å bli sterkere for hver gang jeg får til noe nytt. Derfor var jeg heller ikke fornøyd med det som vises her, men folkene rundt meg overbeviste meg…
Fortsett å lese…Sjikt – femogtyvende dagstur
Jeg måtte sloss litt mot tiden. Sola forsvant bak tretoppene før jeg var ferdig, og jeg hadde litt dårlige lysbetingelser. Dermed rakk jeg det hele på omtrent to timer, selv om det føltes mye lengre.
Fortsett å lese…Sjikt – fireogtyvende dagstur
Det åpnet seg en mulighet for enda en ettermiddags- og kveldstur og det resulterte i dette maleriet. Jeg brukte lang tid på det da det var så mye som skjedde i motivet, og det overskyede været gav stabile lysforhold.
Fortsett å lese…Sjikt – treogtyvende dagstur
Vannstanden har sunket betydelig etter lengre tørke. Det ga unike muligheter for å tenke «Sjikt».
Fortsett å lese…Sjikt – toogtyvende dagstur
I ettermiddag var det nydelig vær og brisen var temmelig stabil. Dermed kunne jeg sitte en stund og studere bølgene. Jeg myste og fulgte etter bølgetoppene og -dalene etter som de gled forbi. På den måten fikk jeg bedre kontroll på hvordan de så ut. Nedenfor følger summarisk forklaring til foto som viser prosessen.
Fortsett å lese…Sjikt – enogtyvende dagstur
Etter å ha malt to mislykkede malerier som ikke blir vist fram, var det godt å få en tur som jeg har en god følelse med. Denne gang tok jeg ganske vellykkede prosessbilder, så om du leser videre kan du få innsikt i hvordan maleriet ble til – i tekst og foto.
Fortsett å lese…Sjikt – tyvende dagstur
Jeg har nå malt fjorten sjiktmalerier i løpet av mai og juni. Det gjør meg ganske trygg på at det skal være mulig å male de resterende 12 før september. Kanskje blir det også noen ekstra overraskelser til utstillingen…
Fortsett å lese…Sjikt – nittende dagstur
I dag hadde jeg mulighet til å ta en relativt rask tur inn til vannet der jeg maler. Siden det var litt press på tiden unnlot jeg å ta kanoen for å begynne å leite etter motiv.
Fortsett å lese…Sjikt – Sankthans
Litt sært kanskje å dra ut for å male på Sankthansaften. Men siden min fru var opptatt noen timer på ettermiddagen, kunne vel jeg gjøre det fineste som finnes: Sitte på ei torvmyr i et lite skogsvann i steikende sol omgitt av insektsumming og fuglesang og forsøke å kommentere det hele med pensel og oljemaling.
Fortsett å lese…Sjikt – syttende dagstur
En fantastisk sommerdag i dag. Blomster, fugler og insekter – overflod. Libellene parer flyvende over vannet der jeg sitter. Noen svinser rundt og dypper bakparten i vannet og legger egg – som var det en godt koreografert dans.
Fortsett å lese…Sjikt – sekstende dagstur
Denne maledagen, mandag 14. juni, var av den godt planlagte sorten.
Fortsett å lese…Sjikt – femtende dagstur
En fantastisk sommerdag. Men selv om det ikke blåste mye, var det nok til å bli forvirret av bølgene som kom og gikk.
Fortsett å lese…Sjikt – fjortende dagstur
Etter normal arbeidstid er det på denne tida av året mer enn nok timer med lys til å male ute i. En nydelig dag, rundt 25 grader og siste dag i mai.
Fortsett å lese…Sjikt – trettende dagstur
Jeg er inne i en god prosess nå og maler bilder oftere enn noen gang før. Også i dag måtte jeg sitte under regnduk, og den hvite hjemmelagede holdt faktisk unna. Regnet kom og gikk, men det var opphold lenge nok til at jeg kunne velge et motiv og holde meg til det.
Fortsett å lese…