Det har vært vanskelig å få kalenderen tilå gå opp etter at svigerfar gikk bort, men i dag var jeg på ny på plass ved bekken for å forsøke å avlure den noen mysterier.
Fortsett å lese «Sjikt – Bekkefar 33 – Tøe»Sjikt – Bekkefar 33 – Tøe
Sjikt – Bekkefar 32 – Motlys
Jeg hadde et forsøk på å male denne lille biten av bekken opp mot Vettetjønn, men jeg visket det ut. I dag var det et nytt forsøk! Dermed var plassen ferdig tenkt ut og det var bare å rigge seg til der igjen. Denne formiddagen med litt mer ro og overskudd.
Kanskje skulle man tro at det var lettere å male snø enn diverse vekster, men det er ikke så enkelt. Lys i både landskap og bekk måtte avklares rimelig hurtig for å etablere en overbevisende helhet.
Det var fantastisk fint å være i gang ute igjen etter en vinter der kreftene ikke har strukket til når det kommer til friluftsmaleri.
Sjikt – Panorama #6
Det var ikke mulig for meg å komme meg ut før i 16-tiden denne dagen, så det var en kamp mot klokka. Litt etter kl 17 satt jeg klar ved staffeliet i vannkanten.
Gamle stokker ligner krokodiller der de halveis bryter vannflaten.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #6»Sjikt – Panorama #5
Strådans i vannkanten
med pors som tilskuere.
Det er livets siste halmstrå.
I gjørma
under vannet
bakenfor
ligger gamle rester etter trær og kvister
og små greier.
De venter på å få selskap
i løpet av vinteren.
Magne
Sjikt – Panorama #3 og 4
Det skal lite til å blande seg bort fra gult på paletten.
Fortsett å lese «Sjikt – Panorama #3 og 4»Sjikt – Panorama #2
Jeg må si jeg har stor glede av å se dritt bli til gull. Kanskje er det en klisje, men det er da likevel fantastisk å se det spille seg ut like for øynene!
I gjørma under mange innlandsvann er det nesten fritt for oksygen, men desto mer illeluktende metangass. Stikker du padleåra nedi, bobler det som om det kokte.
Når sollyset treffer i strimer og lyser opp bunnen, er det som om selve bunnen gløder. Og i dette materialet danser grønne små gresstuster. Lyse lokker av pistrete stråtupper melder om at høsten allerede har kommet.
Magne
Sjikt – Panorama #1
Jeg har hatt litt lyst til å utvide prosjektene mine og har i den anledning testet ut hvordan det kan fungere å male litt større malerier ute og i et hel annet format. Dermed er Sjikt – Panorama satt i gang!
Det var en fantastisk fin høstdag, en formiddag, en av de stille. Da jeg var ferdig måtte jeg beskytte bildet litt mot lett yr. Jeg reiste meg brått opp for å se det på avstand, og da braket det i kvistene bortenfor. Jeg må ha støkt et intetanende rådyr eller noe slikt.
Magne
Sjikt – Bekkefar 31
i dag hadde jeg lyst til å undersøke motlysrefleksjoner i bekken. Bølgene og krusningene går i et intrikat mønster.
Spennende, suggererende, altoppslukende aktivitet.
Magne
Sjikt – Bekkefar 30
Berøring
Jeg har i de siste par ukene fundert mye over begrepet berøring. Jeg tenker at det går an å utvide bgrepet til noe mer enn bare det å ta på noe. Når jeg sitter her ved denne svulmende bekken, så er det så mye mer jeg berøres av.
Jeg berøres av det jeg ser – og det endrer seg hele tiden under skiftende skydekke. Jeg berøres av luktene jeg kjenner – og det endrer seg hele tiden når vinden sender de forskjelligste substanser til reseptorene i nesa mi. Jeg berøres av hudens fornemmelser – og det er ikke likt når sola titter frem, når et vindkast stryker gjennom landskapet eller når dampen fra vannet når meg. Jeg berøres av det jeg hører – den øredøvende lyden av vannmassene, dumpe lyder når vannet vender på steiner, når en fugleflokk flyr forbi.
Sansene mine oppfatter alle delene som samlet blir en totalitet av berøring.
Jeg vil berøres mer!
Jeg vil selv berøre!
Magne
Sjikt Bekkefar 29
Altså – endelig en tur ut som også resulterte i et maleri. Jeg tenker at dette kan passe greit inn i serien blant bekkebildene. I dag gjorde jeg en fin oppdagelse når det gjelder selve maleprosessen. Det vil gjøre det litt enklere å male de mange vannets krumspring videre.
Det er september og sensommeren har fremdeles et godt grep. Gresset er grønt og struttende, og vannet svulmer i bekkene.
Magne
Sjikt Bekkefar 28
På grunn av helseutfordringer har Sjikt Bekkefar blitt et prosjekt som har strukket seg over svært mye lenger tid enn jeg la opp til. Men jeg har holdt fast i det, og jeg vil gjøre det ferdig slik at det kan bli til en utstilling en gang. Helseutfordringene har vart i en del år nå, men de har ikke hindret meg fra å tenke lange tanker, arbeide i langsomt tempo og ha langsiktige målsettinger.
Fortsett å lese «Sjikt Bekkefar 28»Sjikt Bekkefar 27
Det var ikke så lett å male i dag. Formen var ikke den beste, og mot slutten hadde jeg ganske mye hodeverk. Likevel malte jeg. Likevel gikk jeg på tur etterpå. Likevel sovna jeg i solsteika. Likevel…
Noen ganger kan man bare gjøre noe likevel…
Magne
Sjikt Bekkefar 22-26
Det er symptomatisk for fasen jeg nå er i i livet; at jeg ikke helt klarer å tygge unna. Jeg har vært ute og malt noen malerier som jeg har underkjent og vaska ut igjen, og jeg har malt disse fem her som jeg tar med videre.
Mange ganger de senere årene har jeg hatt kreative og arbeidsrike perioder, andre ganger har det butta litt i mot. Nå jobber jeg lite igjen som lærer, og tida er mer tilgjengelig til det å være ute. Når jeg er ute, er det som om plagene i hodet risler ut av kroppen, og naturen oppsluker meg.
Så er det dette med tilstedeværelsen. Når jeg sitter ved vannet å forsøker å ta inn og feste det til maleplata – det jeg har foran meg – er det som at alt annet forsvinner. Jeg kan bli fortvila noen ganger fordi det er så vanskelig å få til slik jeg vil, men likevel er det fantastisk å ha noe slikt å gå så opp i.
Magne
Sjikt – Bekkefar 21
Sjikt bekkefar 21, 30x30cm olje på plate.
Etter en krevende oppstartsdag i lærerjobben, satte jeg meg på sykkelen, tungt lasta, og dro til skogs. Jeg fulgte planen jeg har skissert. Der fant jeg ikke akkurat det motivet jeg forventet, men et veldig fint alternativ.
Fortsett å lese «Sjikt – Bekkefar 21»Sjikt – Bekkefar – En fot i bakken
Spissingen av strategi fortsetter, og planleggingen innebærer også kartstudier. Innenfor det nederste av de to rødmerkede feltene har jeg malt en del malerier allerede. Det blå feltet er jeg litt spent på. Det øverste rødmerkede området har jeg filmet en bekk noe og malt noen akvarellskisser. Ganske spennende sted.
Disse plassene er innenfor rekkevidde med sykkel med sykkeltralle etter arbeid på, pluss vandring på mandager. Dersom jeg ikke skal male i Erkleiv i de avsatte helgene, kan dette også være områder for overnatting og maleri.
Jeg er spent på fortsettelsen!
Magne
Sjikt – Bekkefar – Planleggingsdager
Sammen med fruen, Tone, har jeg brukt deler av sommeren på høyfjellet. Først på Hardangervidda øst, og deretter i Jotunheimen. Tilsammen syv overnattinger i telt. Det har vært ferien vår, men det har også gitt meg ny kunnskap og gode erfaringer når det gjelder hva det går an å få med seg av utstyr, hvor langt det er realistisk å kunne gå med utstyret, og hva minimumsvekta på oppakning kan være. Dette vil jeg ta med meg inn i videre planlegging.
Fortsett å lese «Sjikt – Bekkefar – Planleggingsdager»Sjikt – Bekkefar 20
Tenkte jeg ville dele litt om det komplekse av arbeidet som jeg forsøker å bedrive. Maleriet ble til slutt for rotete og komplisert til at det kan fungere i seg selv. Imidlertid har jeg her samla så mye informasjon at det sannsynligvis blir mulig å male en ny og annerledes og større versjon i atelieret mitt. Jeg plukka med meg noen av blomstene og gresstråene og har satt dem i vann hjemme slik at jeg kan tegne dem og studere dem inngående. I tillegg har jeg tatt med steiner fra litt lenger ned i bekken. Fortsettelse følger…
Magne
Sjikt – Bekkefar 15-19
Fjellbekken
Etter lengre tids planlegging, dro jeg til fjells for å male. Planen var at fjellturen skulle vare fra søndag 30 juni til søndagen etter. Slik gikk det ikke helt!
Fortsett å lese «Sjikt – Bekkefar 15-19»Sjikt – bekkefar 10-14
Det har gått en del tid siden forrige innlegg, så dette blir en liten oppsamling. Planlegger for tiden fjelltur en uke tidlig i juli der jeg skal forsøke å samle fokuset på fjellbekker.
Magne
Sjikt – bekkefar 09
En fin ny tur til samme sted som jeg har vært tidligere i Erkleivskogene. Det er som vanlig vrient å få til å kombinere feltene som speiler himmelen med dem som er gjennomsiktige. Denne gang følte jeg likevel jeg fikk det sånn noenlunde til.
En annen ting jeg ble litt godt fornøyd med, var uskarpheten i grus- og steinbunnen i bekken. Dette sammen med skumflåtene på vannhinna gjorde at jeg synes jeg fikk passert ganske mange sjikt i samme bilde.
Jeg legger ved en liten video som viser litt av konteksten et slikt maleri blir til i.
Magne