Prosjektets neste fase
Om prosjekt «Sceneskifter i Sørlandskog» eller «Skogens uro».
Jeg startet opp prosjektet mitt med temmelig konkrete motiver. Jeg tenkte at jeg skulle fotografere livet slik det ser ut – ytre sett. Deretter testet jeg ut diverse muligheter for abstraheringer. I siste fase synes jeg at jeg har truffet en nerve i meg selv der de maleriske elementene har skapt mer liv i bildene. Mine følelser og opplevelser kommer mer fram i bildene. Fotografiets muligheter er fantastiske!
Jeg kan likevel ofte kjenne meg litt jaget med kamera i hånden. Noen ganger kan strevet etter blinkskudd ta bort litt av roen som skogen kan gi grobunn for. Derfor vil jeg nå i større grad la kamera ligge hjemme når jeg er på tur – selv om jeg da kan gå glipp av potensielle blinkskudd.
Prosjektet går dermed inn i en ny fase: Tegning/maleri.
Tradisjonelt har jeg tenkt om meg selv at det er male og tegne jeg kan, men nå føler jeg meg usikker igjen, på samme vis som da jeg tok opp fotograferingen igjen i 2010, etter mange års pause. Nå vil jeg prøve å få til samme reisen som jeg har gjort med kamera. Hvilken stil skal jeg velge å arbeide mot? Kanskje jeg kan få til en tilsvarende reise som jeg har gjort med kamera? Disse tegningene og akvarellene er eksempler på ulike uttrykk som kan være aktuelle. Skal jeg velge en stil der jeg detaljert kopierer naturen, eller skal jeg i større grad skildre stemninger og mitt eget temperament? Kanskje begge deler?!
Bli gjerne med meg på reisen videre!
Magne
Sceneskifter i sørlandsskog – Del 1 er ferdig
Siden februar 2012 har jeg brukt mye tid i skogsområdene rundt grenda Erkleiv mellom Vennesla og Birkenes kommune. Min plan var å lage et portrett av dette skogsområdet. Det skulle være mitt pausested. Et sted jeg kunne trekke meg tilbake for å nyte natur og slippe alle grublerier. Jeg har hatt en fantastisk tid her, men jeg har på ingen måte sluppet unna mitt grublersinn. Arbeidstittelen har vært «Sceneskifter i sørlandsskog», men nå er det foreløpig omdøpt til «Skogens uro». (Prosjektbeskrivelsen finner du her: magnemyhren.no/WP/present-project/)
Del 1 er nå ferdig, og nedenfor finner du noe av det fotografiske resultatet.
Prosjektet som helhet er på ingen måte over. Mer om det i videre bloggposter…
Det søte liv
Noen ganger ramler du bare midt oppi det. Da må du være tilstede. Da må du nyte øyeblikket. For slik er også livet. Det er ikke bare kav og strev.
Høyteknologi
Urdansen
Slik føres livet videre: En evig jakt mellom han og henne. Hun; et utsøkt smykke. Han; en sort ridder. Den samme dansen har vært danset i millioner av år. En for alltid vedvarende runddans. Startet lenge før homo sapiens satte sine første spor i sanden, og kanskje vil de fortsette i millioner av år etter oss.
Magne
Sort høstlibelle (hun og han)
Planten heter Rome
Vann og klorofyll
Vann og klorofyll. Selve livets grunnlag.
Jeg blir ikke mett på alle nyanser fra den grønne fabrikken. Noe går mot blått, noe mot gult. Noe går mot grått og noe mot brunt. Noen ganger er det overlapp mot rødt, eller kanskje hvitt… Variasjonsbredden er uendelig.
Og så vannet da; den enkle, men geniale kjemiske forbindelse! Tenk bare på den tynne hinna som bærer væsken som i en sekk! Et mirakel i seg selv.
Lyset er motoren i det hele. Hun gjennomstrømmer alt.
Magne
Kunst i tekstil og glass
Som tråder av glassfiber. Ingeniørkunst på høyeste nivå. Dette er glass- og tekstilkunsten du finner i katedralen under trekronene. Studer det når sola titter frem etter sommerregnet!
Magne
Dunder og brak
Insektsommer. Klegg. Som stille, lumske jetfly. Uberegnelige droner. Myggolje, lange ermer og bukseben, netting og hodeplagg. Summing nært, bulder langt borte. Noe er i gjære. En bekk spiller perkusjon mot steinene der den farer ned i Vettetjønn. Ellers ganske stille.
Koboltblå himmel byttes ut mot mørk gråblå. De hvite blondene rundt skyene viskes bort. Som skumring midt på dagen. Et glimt. En-to-tre — tolv-tretten. Enda noen kilometer unna. Jeg har trukket meg i regnponsjo og dratt kanoen på land. Sitter og venter i den.
—
Glimt og smell kommer med få sekunders mellomrom og fra alle kanter. De første ringene tegnes i vannspeilet. Dråper plasker mot hodet som skarpe nåler. Vannsekken er åpna. Krana er satt på for fullt!
—
De siste dråpene klarer ikke slukke spritflammen på stormkjøkkenet. Først posemiddag brygget på ølfarget vann, og snart nytrukket kaffe. Hva skal vi med TV-kvelder i stua når skogen har slikt å by på?! Frisk og nydusja skog, og med kaskader av grønnfarger ingen kunstner kan drømme om å gjenskape!
Magne
Smak av honning
Øyegodt.
Søtsyn.
Sukkerblikk.
Som eimen av nektar og honning.
—
Et blendverk ved en hvilken som helst dam,
et tilfeldig blinkende tjern,
et småvann,
en pytt.
Det er likevel en sjelden åpenbaring,
fordi vi vanligvis bare haster videre
til neste stopp.
Der vi likevel
ikke stopper opp.
Magne
Den unge
Foreldrene har gjort sin del av jobben. Den unge må klare seg selv.
Stå på egne ben. Kjenne at vingene bærer. Skaffe sin egen mat. Finne sin egen vei.
—
Ingen har lovet at det skal bli en enkel reise.
(Nøtteskrike, kylling)
Magne
9BCF245B-199C-41C1-83A70E3989B10A68-C3549988-A51D-40EF-B4A8371020561221
Farger
Tiriltunge, markjordbær, revebjelle.
Trodde du kanskje du måtte til by eller på kjøpesentre for å finne fargekart?
Visste du ikke at også naturen bruker oppskrifter og finner de riktige nyansene for hver blanding?
Trodde du kanskje det bare var oss materialister som bedriver sløseri?
Da har du ikke vært i det fri noen gang!
Magne
La meg jakte på mitt vis
Jeg flyter på et stille skogsvann med lydløse forsiktige tak. Sender vannvirvler videre i rekker. Der snadrer en enslig stokkand – i vinden – umerkelig svak, og ved bredden noen kvister som knekker – en råbukk slank og rak.
Jeg har ikke våpen med flintspiss. Jeg har ikke børse. La meg likevel jakte på deg på mitt vis, før du forsvinner igjen og er borte.
Magne
Bare en hinne
Den røde flåten del I.
Den røde flåten del II
Trollmyr. Jeg ligger langflat og studerer det som skjer. Slik blir vekta fordelt, men det snurper seg i magen. Suger. Bare en skorpe av eldgammel, føyelig, flytende barkebrød. Under – meter på meter med bekmørke. Brunsvarte døde planterester fra gammel tid.
Vierens søte parfyme i nesen. Fuglesangen har stilnet. Det solvarme vann trekker behagelig gjennom klærne – helt inn til skinnet.
Torven brytes sund så åpninger blottes og lager små skimrende slukende sølvspeil med seilende sjørøverflåter.
En tynn hinne revner. Et liv synker inn i sitt eget speilbilde.
Jeg flyter. Nymåne. Ringer forplanter seg fra dråpene fra en padleåre. Vannet er er alt livs mor.
Snart vil jeg lytte til radio, lett motordur og gummihjul mot hard asfalt.
Snart vil jeg sove trygt hos min elskede.
Magne
Ved villmarkas grind
Jeg følger i smug en engsmyger
ved villmarkas grind,
– en trasig parkeringsplass for biler.
—
Ja vel, så trenger jeg altså ikke å vandre i timevis for å nå det eksotiske paradis.
Magne
Naturlig skjønnhet
De maser ikke. De brauter ikke. De skriker ikke.
Kanskje de ikke trenger det?
De er jo stjerner likevel!
—
Kunstige konkurrenter kommer som ubedte gjester med sine ytre skjønnhetsideal, og det naturlige må begrunne sin eksistens.
Selvsagt må det være lov å pynte seg. Det kan ha sin verdi, det! Men jeg vil nå likevel slå et slag for det naturlige!
Magne
(Skogstjerne og akeleie)
Betinget idyll
Midt ute i Vettetjønn, omkranset av vårlige bukkeblad og et grønt belte av livsformer som aldri synes å speile seg mette, ligger en liten øy. Hit kommer ingen pattedyr som fremdeles har sine instinkter intakt. For hva hjelper det om den ligger så nært land når den beskyttes av grunn, brun og djevelsk synkebunn. Da er det bedre for Mikkel og andre firbente å finne andre jaktmarker .Derfor synes dette å være den tryggest mulige havn for små fjærkledde – ja, selv helt nede på bakkenivå.
En liten hinne av kalk er den siste barrière før nytt liv bryter fram. Lokket fram mot livet av varmen fra en varm fjærløs hudflekk på mors og fars bryst. Firlinger.
—
Men i skogene rundt tjernet lurer andre gode mødre og fedre på jakt etter proteiner og kalorier for sine egne små hjelpeløse.
Magne
(Det er tilsynelatende noe uvanlig at skogsniper hekker helt nede på bakken da de i følge litteraturen pleier å finne reder i trær som andre fugler har brukt før. Derfor har jeg lurt på om jeg har sett feil og at det dreier seg om strandsnipe. Men jeg har til nå aldri sett strandsnipa her oppe. )
I et speil, i en gåte
Vil vi noen gang finne det vi leter etter,
eller vimer vi mer eller mindre medvitne rundt?
Kan det kanskje være lurt
av og til
å stoppe opp litt,
re-orientere,
før vi rusler avgårde igjen?
—
Var vi heldige,
fant vi ut,
at det gode
lå rett foran nesa på oss!
Magne
Vårskog
En liten film laget delvis med mobiltelefon, speilreflekskamera og zoom H1 lydopptager. Den illustrerer litt av det jeg driver med langt til skogs 🙂
En vårfilm 2015 from Magne Myhren on Vimeo.
Hud
En side og den andre.
Innenfor utenfor.
Integrert.
Fast mot formløst.
Sårbar kraft.
Det er ikke vanskelig å kjenne på slektskap!
Svartskogsnegl (Ater ater)
Jegeren
I et annet univers. I et annet liv. I en annen tid. I andre proporsjoner.
Sin egen sfære. Sin egen agenda. Sin egen mening. Sin egen målestokk.
Og våren er så ufattelig vakker, der jegeren speider etter sitt bytte.
Magne
Noen ganger tar det bare tid
Det er sjelden jeg møter folk, men stadig finner jeg sportegn som forteller at jeg likevel ikke er alene i skogen. Noen ganger er jeg heldig og støter på dyr – i forbifarten. Minnene kan sitte som klistret på netthinnen, eller som ekko langt inne i øregangene. Men så lenge dyrene normal er sky overfor oss mennesker, kan det være en utfordring å finne gode lokaliteter for kvalitetsfotografering. Det er så mye som skal klaffe.
En søndag i slutten av februar dro jeg på oppdagerferd til nye områder i «terrenget mitt». Denne turen åpnet opp en helt ny verden av muligheter for meg.
Det er grunn til å tro at denne lille myra er del av et trafikknutepunkt for både grevling og mår. Orkesterplass! Selvsagt kan det også denne sommeren bli stang ut. Men i så fall vil jeg være rikere likevel på helt andre naturopplevelser fra disse dype skoger.
Det siste bildet er tatt i dag fra et hi som ikke har vært ukjent for oss. Skjulet er langs ruta midt i mellom hiene… Hva med måren? Vent og se!
Fotografiene denne gang er tatt med mobilkamera og viltkamera.
Magne
(Viltkamera og samarbeid: Arve Henriksen)
Solstreif
Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for hvert trugetrinn innover heia.
Min faste leirplass er lett å spa frem, og snart freser kaffen over gnistrende ildtunger.
Fravær av sjenerende lyd, og ro i sjelen.
Aldring
Ny pust,
forhistorisk form.
Flyktige år blant skogens søyleganger.
—
En bjørkestamme.
Glatt, grov.
Fingre som følger faste furer.
Hud mot hud.
—
Tid.
Livsløp.
Aldring.
Magne
Skogens uro
Jeg trodde jeg hadde grublet meg ferdig.
Jeg ville bare gi meg hen til vått gress, tåkedis over vannene, brunstbrøl og insektsumming. Jeg ville høre knitrende tyrived og brusende kaffekjele. Jeg ville lukte regnet slik det lukter mot uttørret sommerskogbunn.
Men jeg fant dem også der. De dukket opp i tider jeg minst ventet dem. De kunne fange meg mens jeg smugkikket på vannymfenes morgenstell. Eller jeg ble var dem når jeg lyttet til toppmeisenes trillende toner.
Jeg ville la naturens veldige skjønnhet oversvømme meg, men jeg kunne ikke løpe fra meg selv.
Jeg endret perspektiv da jeg så gjennom konvekse og konkave glass. Da fikk det kjente og kjære nye betydninger. Fra en maurs ståsted er en meise en gigant, en effektiv jeger. Den river hodet av insektet slik at safta siver ut. Bruker den klebrige fukt som lim til å feste det arme kryp under en barkbit, for så haste avsted til neste offer. De lyse trillende toner er skingrende fanfarer gjennom grønt og brunt villnis.
Ute på myra svirrer nymfer og libeller. De er helikoptre med skarpe, stygge gripearmer, og de har stadige utfall mot ulykkelige forbipasserende.
Det er klart at innsikten om naturens råskap finnes et sted langt inne i tankenes grå labyrint, men jeg hadde håpet å slippe unna dem. Jeg ville ha fred og skogens ro.
Naturen kjenner ingen nåde, bare naturlige konsekvenser og instinkter.
Jeg tenker litt på Gud.
Jeg tenker på humanisme
Er det relevant?
Jeg tenker,
fordi jeg er meg.
Magne
Melankoli
Akvarell 9×9 cm – «Høst»
Naturen er så ufattelig vakker. Farger og former formelig spruter mot deg dersom du har sansene åpne ute i skog og mark.
På overflaten er det bare pur glede og fryd.
Men under det hele gnager livshjulet sakte men sikkert. Liv og død er to sider av samme sak. Vi kan ikke se for oss døden dersom det ikke var for vår forestilling om livet – og vise versa.
Døden er ikke bare livets motsats, den er også livets forutsetning. Uten døden ville alt bare hopet seg opp i et ufattelig kaos. Ved døden reorganiseres stoffene til nytt liv.
Om høsten blir denne dobbeltheten så tydelig. Som alt annet skal også vi dø. Det er så vanskelig å ta inn over seg. Vi arbeider og kaver – strever og sliter – og håper at det i alle fall blir et minne om oss – et ekko tilbake.
Å spise – å bli spist.
Magne
Destroying angel – Hvit fluesopp
I sin hvite kjole står hun der – med foldet krage. Hun skal beundres – på avstand – med respekt.
Hun er den ødeleggende engelen.
Også hun bør betraktes fra bakkenivå som så mye annet vi vanligvis haster forbi i skogen. For hun holder det meste skjult under sin store, runde parasoll.
Hele naturen er bygget rundt det samme konseptet: – Bygge opp og rive ned. Bygge opp på ny, og rive ned igjen.
Ønsker du selv å vente med å gå over til muldens rike på enda en stund, så nøyer du deg med å nyte synet av denne vakre.
Da vi var små, så vi verden i et helt annet perspektiv. Det er så lett å glemme. Størrelse er i høyeste grad relativt! Hva er stort og farlig – hva er lite og uvesentlig? Det kommer an på hvem du selv er.
De små, røde kremlene kan gi matauk. Soppkjenneren vet hvilke som kan brukes – og hvilke som er ubrukelige. Pass deg nå!
Til slutt enda en liten refleksjon over perspektiver. Liten, stor, bak,fram, opp, ned. Hvem bestemmer hva som er relevant?
Når du har fylt sekken til randen med stor og lys piggsopp, ta nok en titt på fangsten. Med litt fantasi, og gjerne et kamera, kan du legge ut på en ny vandring. Kommer du i rette modus, er du ikke på hjemvei igjen før du må finne fram hodelykta fra sekken!
Magne
Piggsopplandskap
Sceneteppet dras vekk…
Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden.
Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker – like til de settes på pause for en stund. De gjør det de må. De gjør det de skal. De spør ikke. De grubler ikke. De roper ikke etter svar. De bare er – til de ikke er det lenger. Likevel lever de videre – som atomer og andre byggesteiner i nytt liv. Med mindre de selv er ment å en gang kvikne til live igjen – som seg selv – eller som seg selv i en ny drakt.
Mange sjeler lengter til sydligere breddegrader når dagene her nord krymper. Men tro ikke at du må reise tusenvis av kilometer til Italias valmueenger for å oppleve det sanseløse røde! Du må ned på kne! Du må kjenne lyngen trykke mot magen! Først da, skal du på ny løfte blikket. Da vil du se.
Magne
Straumsfjorden – Del 2
Ikke mye insekter på denne tiden av året. Likevel kjennes det godt å våkne opp innenfor myggnettingen i hengekøya uten å trenge å ofre en tanke på disse kravlende små. Jeg stikker kamera ut under nettingen og knipser et minne; Jeg tror jeg vil kalle det for «Morgen ved Heddevatn»
Morgen ved Heddevatn
Som den morgenfuglen jeg er, blir det kaffehygge på bål lenge før min turkompis åpner gluggene. Det synes jeg er helt ok. Ikke noe galt med han, men det er godt bare å sitte helt stille og være til.
Sola stiger, dagen ser ut til å bli fin og vi er snart igang med padleøkt nummer to…
Heddevatn
Bare kanoen lager uro i fjellvannet, og vi siger stille nordover. Ny bæring, og ved neste bredd tar vi noen never med molter.
Molter
Ramvantn, Fossevatn og Stavvatn. Alle tre idylliske perler, med små bukter og viker, med siv og grunner.
Ramvatn
I langt sydligere strøk har orkaner herjet, og vi har lest meldinger om at restene er på vei hitover. En kommende urolig himmel kan ofte bli meget malerisk. Dessuten har nattens regnskur vasket naturen og gitt solstrålene noe å leke med. Ren fryd!
Vi leier kanoen videre nedover noen grunne elvefar, stopper opp, løfter blikket og grubler over hvorvidt det er mulig å nå sørenden av Straumsfjorden i løpet av dagen. Det hadde vært en fordel å slå leir der i tide før uværet slår ordentlig inn.
Holder været?
Selve padlingen gjennom hele Straumsfjorden fra nord til demningen i syd, går overraskende lett. Her blir vi grundig lurt til å tro at avstand på kartet er proporsjonal med reisetid.
40 mm regn i løpet av to timer! Litt av et varsel! Vi slår leir så godt vi kan og prøver å finne den riktige retningen for gapahuk med ildsted, telt og tarp med hengekøye. Det skal bli spennende å erfare om duken holder mål mot nattens syndflod. Her kryper jeg til køys og Torjus kryper inn i teltet etter et par ekstra nattlige timer ved bålet.
De tynne bjørkestammene gir etter for vinden og jeg blir rugget i søvn av kraften fra vindkastene..
Lørdag, forventet uværsdag. Vi bestemmer oss for å ligge her denne dagen og ri stormen av.
Høy, mørk himmel.
Vi drøyer tiden med fiske og fotografering.
Så faller natten på, og leirplass og enkle overnattingsmidler skal testes.
Magne
Straumsfjorden – Del I
Mjåvatn – Straumsfjorden – Heddevatn
Ja, da. Vi skulle egentlig vært tidlig avgårde for å få en god start, men når vi vi er så trege at vi først kommer i gang med padlingen godt utpå ettermiddagen, må vi bare agere etter det. Første dag blir dermed ganske kort.
Over Mjåvatn tar vi tiden for å lage en målestokk på tid og hastighet. Etter en kort bæring kommer vi over i den store Straumsfjorden, Her kunne vi padlet sørøstover med en gang, men i stedet padler vi nordover og drar kanoen over litt en steinete og grunn elv og kommer inn i vakre Heddevatn.
Vi er litt spente på om vi finner en grei leirplass i småregnet og ser etter strandhuggsmuligheter allerede fra starten av. Heldigvis tar vi oss tid og finner en nydelig liten vik. Kanskje den beste leirplassen på hele turen.
I løpet av kort tid har min turkompis (Torjus Frøysnes) fisket det vi trenger av ørret, og selv har jeg funnet molter. Et lite tips for villmarksdesserten: Dryss litt sukker over moltene i en panne og varm dem forsiktig over bålet. En aldri så liten smakseksplosjon og så er det en fin kontrast til middagssmaken.
Min nyervervede hengekøye lokker når det skumrer, og jeg kjenner meg trygg på at regnet ikke når meg under tarpen.
Vi er igang!
Magne
Fototur til Piemonte 27 april til 3 mai 2015
Etter mye planlegging er fototuren/fotokurset til neste vår klart for presentasjon! Det har vært spennende å arbeide fram en fullstendig kurs-/turpakke! For å få til dette, har jeg samarbeidet tett med folkene på Agrihotel Roero. To norske ektepar har sammen med sine familier startet sitt eget gårdshotell i det vakre Piemonte-distriktet.
Innhold og opplegg blir veldig fleksibelt. Det vil bli lagt mye tilrette for hjelp for den som er helt nybegynner. De som imidlertid er mer drevne, kan shoppe av kurstilbudet, ta med seg det som er interessant, og la det andre ligge. For dem blir det mer tid til fotografering på egenhånd, et glass vin eller en kopp sterk italiensk kaffe….
Påmeldingsfrist 31. oktober 2014.
Følg denne lenka for å få mer detaljer om innhold, opplegg og om stedet generelt:
magnemyhren.no/piemontekurs.htm
Her er direktelenke til hotellet:
Bildene i galleriet nedenfor her, er fra en tidligere tur jeg hadde med famile og venner til det samme hotellet.
Magne
Opplevelseskveld
Brosjyre_teambuilding.pdf (Klikk for fullstendig hefte)
Etter mye arbeid og utprøving, er det tid for å lansere et nytt aktivitetstilbud. Tilbudet er ment å passe for bedrifter og privatpersoner som av ulike årsaker ønsker å knytte enda sterkere sosiale interne bånd. Første kveld en gang på høsten er allerede booket!
På en kveld på atelieret/kurslokalet hos meg kan vennegjengen, kollegene,30-40-50-årslaget, utdrikningslaget osv kombinere det å lage sitt eget kunstverk som samtidig blir del av et fellesverk for gruppa. Ingen kunstneriske ferdigheter behøves! Tilbudet kan endres og tilrettelegges slik at det i størst mulig grad kan bygge opp under det gruppa ønsker å ha fokus på. Ideelt antall: 12-25 deltagere.
Se plakaten for detaljer!
🙂
Magne
Under stjernene – Under the stars
Riktig liggestilling. Godt og lunt. Varmen fyller hele soveposen. Et par iskalde drag av kveldsvinden stryker over kinnet – svaler.
Karlsvogna begynner på ny å tre fram mellom trekronene idet den blå timen går inn i natta. Et par stokkender lander og står på vannski bortover Vettetjønn, mens svartrosten og rødstrupen synger duett. Et dovent insekt suser på lavt turtall forbi i den kjølige vårnatta.
Var det en grein som knakk der borte? Nei, det var visst ingenting…
Trepiplerke… Skogsnipe… Mye å få med seg når man bruker ørene som øyne.
Her ligger jeg og registerer livet i skogen den siste dagen i april. Skal jeg holde øynene oppe, eller skal jeg sovne fra det hele? Større dilemma enn dette har jeg ikke akkurat nå.
Tenker litt på en liten, solhungrig luring jeg studerte for noen timer siden. Den likte visst det gule trekke til soveposen min… Verdens nordligste krypdyr…
Så tenker jeg ikke så mye mer…
Magne
Grønnvinge – Green Hairstreak (Callophrys rubi)
Tenk å kunne bruke påsketiden som jeg har gjort i år!.
Å ligge ved et ildsted i skogen når mørket senker seg og kikke opp på stjernehimmelen mens Karlsvogna stråler mellom åpningen høyt der oppe mellom trekronene.
For så neste dag å ligge solbadet i lyngen og studere sommerfuglene som har sin høysesong i april.
Med gullreflektor som underlys
Opplyst av gullreflektor
Jeg sitter på den grønne gren!
Magne
Hvilepuls – Slowtime
April i skogen. Kaffe på bål – ut i de sene nattetimer. Ingen summende insekter som irriterer om nettene eller kravlende maur i soveposen på morrakvisten. Frokosten smaker ekstra godt når røykspiralene danser over bålhelleren,og vannet speiler himmel og solens varme brytninger.
Hvilepuls!
(En del av mitt «Slowtime-prosjekt» i forbindelse med Odderøya Open 26.-27. april)
Magne
—
April in the woods. Life is good…
Slowtime…
Vann om våren – Water in spring-time
Å sitte ved et bål i kanten av et tjern om våren og kjenne duften av kaffe, sprøstekt skorpe og smeltet ost. Et vindpust slår inn og gnistregn smelter øyenbryn. Sola varmer slik du hadde glemt den kunne. Du trodde kanskje granmeisen bare sang sitt tjæææ-tjæææ. Men det må være fordi du ikke har hatt tid til å høre ordentlig etter. Trillende toner blandes med lyden av dryppende, rennende vann. Og over alt finnes bølgende smykker fra naturens eget design.
Magne
(Thoughts about springtime.)
Status nå
Denne vinteren har blitt svært annerledes enn jeg kunne forestille meg. Atelieret som brått og uventet ble en del av min hverdag har gitt meg en midlertidig pause fra skogsvandringer. Atelieret er på samme tid et sted der jeg kan male, holde kurs og lage utstilling. Som et realt kinderegg! 🙂
Jeg har skaffet meg utstyr til å produsere bildene i fysisk form selv. Fotoene blir trykket i begrensede opplag på tyve eksemplarer og med pigmentert blekk som skal holde i 85 år! Fantastisk å ha hånd om hele produksjonsrekka selv, så blir ingenting overlatt til tilfeldighetene. Her er et knippe bilder med macromotiver klare for passepartout og ramme.
Helga 25.-26. april blir innholdsrik med utstilling i forbindelse med «Odderøya Open», kombinert med fotokurs (Kanskje du kjenner noen interesserte?)
Magne
Fullt vinterkurs
Innehygge er noe av det fine med den kalde vinterperioden her nord. Og nettopp det tenker jeg vi skal få til på kurset neste helg; 31. jan til 2. feb. Yr.no melder snø og ruskevær! På fredag kveld skal vi fotografere kaffe og eplekake med krem. Kanel, kardemomme og rosiner skaper glede for både gane og nese. Og så er det dette med den milde varmen…
På lørdagen serveres kaffe og varm kakao med krem. Atelieret vil fungere som base og varmestue. Vi vil ha faste møtetider der stadig nye utfordringer blir formidlet.
Velkommen på kurs alle dere tolv påmeldte!
Noen av ingrediensene til eplekaka 🙂
Magne
Godt nyttår!
Med denne videoen vil jeg ønske alle dere som følger bloggen et godt nytt naturår! Her følger noe glimt av det jeg opplever med kamera og lydopptager som følgesvenner i skogen. Det hele er akkompagnert av musikken til Tore Ljøkjel🙂
Sceneskifter from Magne Myhren on Vimeo.
Strøm
Med fotoapparatet leter jeg etter de vakre linjer og fargesammensetninger. Det blir et hovedpoeng!
Med pensel, lerret og oljefarger er jeg friere og kan lage estetikken direkte, uten hensyn til hva jeg finner.
Olje på lerret, 60cm x 60cm
Magne
Den stille tiden
Soldoggen er borte fra myrpyttene. Dens klebrige tentakler strekker seg ikke lenger mot himmelmaten. Smaragdgrønt og cyan har overtatt for det røde og gulgrønne. Enklere linjer erstatter sommerens villnis. Det er en stillere tid nå.
Magne