Det er i ferd med å grønnes i skogen. I en liten bekk tilsløres overflaten av grønnskjær ispedd flekker med blå himmelspeilinger.
Magne
Gjennomskinn
Urskogsbekken
Inne i litt dype og trange skogsdaler kan en finne slike bekkefar som dette. Sand og runde steiner sammen med steiner av litt nyere dato, som enda ikke har blitt slipt til. Himmelen er synlig også her, men kun glimtvis der den får slippe til som speiling mellom trestammer og -kroner.
Jeg blir særlig opphengt i mosen som dekker steinene over og under vann. Det er som et tett teppe som er strødd utover som rester både her og der. Harde steiner mot stofflig mose og flytende vann.
Fortsett å lese «Urskogsbekken»Sky-speilinger
Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.
Fortsett å lese «Sky-speilinger»Granitt og vann
Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:
– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.
Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.
I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.
Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.
Fortsett å lese «Granitt og vann»Litografikurs med Bror Mikkelborg
Denne nest siste helgen i mars har jeg vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å være med på et ganske så eksklusivt kurs i grafikk med Bror Mikkelborg som til daglig arbeider og underviser i grafikk på Kunsthøyskolen i Oslo. I tillegg hadde vi Bjørn Aurebekk som ekstralærer. Når vi da var kun fem deltakere vil jeg si vi fikk skikkelig tett undervisning!
Fortsett å lese «Litografikurs med Bror Mikkelborg»Hvile
Når jeg møter på hindringer i livet blir jeg nærmest besatt av å finne løsninger. Hvilke dører er fremdeles åpne når noen lukkes? Åpner nye dører seg?
En aktivitet jeg kan bruke tid på når jeg ikke orker å herje rundt i snøkaoset i naturen, er å studere utsikten fra hyttevinduet. Da passer det også godt å fordype seg i akvarellmaling.
Fortsett å lese «Hvile»En tid uten tvil
Akvarell fra 2016
Jeg har alltid vært en optimist. Selv i de mørkeste perioder ser jeg først og fremst muligheter. Jeg ser gjerne sola, gjennom blafringen av et stearinlys i natten. Jeg argumenterer også for at det er best slik. Det gir maksimalt med energi og lykke.
Jeg sitter på hytta i fjellheimen. Jeg trenger en liten pust i bakken, som det heter. Det har gått omtrent to år siden jeg skjønte at jeg var syk med en svulst på hypofysen. Operasjon et drøyt halvår senere, og jeg har vel ikke tall på alle øyeblikk jeg har tenkt at, – Nå! Nå er jeg frisk igjen!
Så viser det seg gang etter gang at jeg har forvekslet stearinlyset med sola. – Hvorfor er jeg sliten nå!?
På tross av situasjonen de siste årene, har jeg gjennomført en kunst-master, to store separatutstillinger og oppnådd medlemskap i Norske Billedkunstneres forening, og jeg har hastet videre til neste kunstprosjekt. Skulle det være Natttfarger eller kanskje Trærnes teater?
Men så begynner altså kroppen å lugge igjen. Safta er borte og jeg kjenner meg bare så uendelig sliten, så trøtt, så trøtt.
Jeg tar et steg tilbake.
Det skal komme tider.
Jeg skal se lys igjen og være sikker på at det faktisk er sola jeg ser.
En tid uten tvil.
Trærnes teater – The theatre of trees
Jeg hadde tenkt at jeg skulle dra ut for å male lyset i byen om kveldene, men hele kroppen min protesterte, for jeg trekkes kontinuerlig mot skogene.
Nå ønsker jeg ikke lenger å stritte imot.
Trær har i alle år talt sitt tause språk til meg, og jeg vil reise ut for å undersøke om de har noe å fortelle meg. Jeg vil være en aktivt deltakende tilskuer i Trærnes teater!
Nedenfor er et lite galleri av malerier og foto fra mine møter med trær de senere årene. Disse inspirerer meg til dialog.
Skardeheia vinter – Akryl/kasein 
Skardeheia sommer – Olje 
Erkleiv Regn – Olje 
Dag 24 Forty Friday afternoons – Olje 
Erkleiv – Foto 
Dag 23 Forty Friday Afternoons – Olje 
Dag 15 Forty Friday Afternoons – Olje 
Speiling – Foto 
Dag 20 Forty Friday Afternoons – Olje 
Beverland – Foto 
Snøfall – Foto 
Dag 08 Forty Friday Afternoons – Olje 
Hud mot hud – Foto
Magne
Sjikt – 40 malerier ferdig
(Det var umulig å få fotografert dette maleriet med riktige farger, kom på utstillingen og se det live!)
Sjikt – niogtyvende dagstur
Nå har jeg malt tre malerier der ute ved vannet i skogen som dere ikke har fått sett. Jeg visket dem ut da jeg ikke ble fornøyd med dem. Jeg har til sammen malt mer enn femti malerier der i løpet av hele prosjektperioden. Selvkritikken blir sterkere å sterkere, og det var godt å feste bølgene til maleplata igjen.
Fortsett å lese «Sjikt – niogtyvende dagstur»Sjikt – åtteogtyvende dagstur
En fantastisk dag. Solrik og lite vind. Mens jeg satt og malte, så jeg refleksen av en spurvehauk i vannet – som et prosjektil. Jeg løftet hodet og den forsvant inn i et kratt. Like etter svømte det ut en buorm fra graset i vannkanten til høyre for stokken i maleriet.
Rikt.
Fortsett å lese «Sjikt – åtteogtyvende dagstur»Sjikt – syvogtyvende dagstur
Når man går tett på og bruker en uvant vinkel, kan det kjente bli ukjent og nærme seg det abstrakte.
Fortsett å lese «Sjikt – syvogtyvende dagstur»Sjikt – seksogtyvende dagstur
Yr meldte mye regn i dag, og regn ble det. Jeg hadde en forestilling i dag om at jeg skulle klare å male to, og jeg begynte sågar på enda et, men visket det ut igjen. Selvkritikken synes å bli sterkere for hver gang jeg får til noe nytt. Derfor var jeg heller ikke fornøyd med det som vises her, men folkene rundt meg overbeviste meg…
Fortsett å lese «Sjikt – seksogtyvende dagstur»Sjikt – femogtyvende dagstur
Jeg måtte sloss litt mot tiden. Sola forsvant bak tretoppene før jeg var ferdig, og jeg hadde litt dårlige lysbetingelser. Dermed rakk jeg det hele på omtrent to timer, selv om det føltes mye lengre.
Fortsett å lese «Sjikt – femogtyvende dagstur»Sjikt – fireogtyvende dagstur
Det åpnet seg en mulighet for enda en ettermiddags- og kveldstur og det resulterte i dette maleriet. Jeg brukte lang tid på det da det var så mye som skjedde i motivet, og det overskyede været gav stabile lysforhold.
Fortsett å lese «Sjikt – fireogtyvende dagstur»Sjikt – treogtyvende dagstur
Vannstanden har sunket betydelig etter lengre tørke. Det ga unike muligheter for å tenke «Sjikt».
Fortsett å lese «Sjikt – treogtyvende dagstur»Sjikt – toogtyvende dagstur
I ettermiddag var det nydelig vær og brisen var temmelig stabil. Dermed kunne jeg sitte en stund og studere bølgene. Jeg myste og fulgte etter bølgetoppene og -dalene etter som de gled forbi. På den måten fikk jeg bedre kontroll på hvordan de så ut. Nedenfor følger summarisk forklaring til foto som viser prosessen.
Fortsett å lese «Sjikt – toogtyvende dagstur»Sjikt – enogtyvende dagstur
Etter å ha malt to mislykkede malerier som ikke blir vist fram, var det godt å få en tur som jeg har en god følelse med. Denne gang tok jeg ganske vellykkede prosessbilder, så om du leser videre kan du få innsikt i hvordan maleriet ble til – i tekst og foto.
Fortsett å lese «Sjikt – enogtyvende dagstur»Sjikt – tyvende dagstur
Jeg har nå malt fjorten sjiktmalerier i løpet av mai og juni. Det gjør meg ganske trygg på at det skal være mulig å male de resterende 12 før september. Kanskje blir det også noen ekstra overraskelser til utstillingen…
Fortsett å lese «Sjikt – tyvende dagstur»Sjikt – nittende dagstur
I dag hadde jeg mulighet til å ta en relativt rask tur inn til vannet der jeg maler. Siden det var litt press på tiden unnlot jeg å ta kanoen for å begynne å leite etter motiv.
Fortsett å lese «Sjikt – nittende dagstur»