Skogsmiljø med nøtteskrike Del I

Endelig et lite livstegn her igjen. Jeg utforsker lyset og hvordan det kan gjengis med malerkost og lerret. Aller best står lyset seg mot mørket. Ja, selv nesten sorte nyanser kan lyse om det står i relasjon til noe som er enda mørkere. Det å male gir en sterk fysisk…

Fortsett å lese…

Betinget idyll

Midt ute i Vettetjønn, omkranset av vårlige bukkeblad og et grønt belte av livsformer som aldri synes å speile seg mette, ligger en liten øy. Hit kommer ingen pattedyr som fremdeles har sine instinkter intakt. For hva hjelper det om den ligger så nært land når den beskyttes av grunn,…

Fortsett å lese…

Solstreif

Høsten hadde ikke nok måneder å ta av i 2014, og årstiden har strekt seg til godt inn på nyåret i de kystnære skogene her sørpå, men nå ligger en god dyne og luner landskapet. Vekslende temperaturer over og under nullpunktet har gitt dyna et tynt islag som brytes for…

Fortsett å lese…

Den stille tiden

Soldoggen er borte fra myrpyttene. Dens klebrige tentakler strekker seg ikke lenger mot himmelmaten. Smaragdgrønt og cyan har overtatt for det røde og gulgrønne. Enklere linjer erstatter sommerens villnis.  Det er en stillere tid nå. Magne

Fortsett å lese…

Sølv

Verken libeller, vannymfer eller sommerfugler flyr over myra nå. Kjølige krystaller over alt. Men jeg pakker rundt meg lokal varme, og frosten biter ikke på meg. Som en elefant i et glassmagasin trør jeg rundt og leter etter glitter og stas, mens det singler i kaskader av sprø toner etter…

Fortsett å lese…

Septembermorgen ved Vettetjønn

En natt i telt og sovepose. Det gryr av dag. Enda et sceneskifte. Nok en gang skal naturen omformes og gis ny drakt. Det er lett å sette seg inn i tidligere tiders overtro, men i dag vet vi bedre. Den store forskjell mellom den kjølige, klare frostnatt og det sommermilde…

Fortsett å lese…

Det er så forferdelig vakkert

Ligger tvikroket i lyngen i sommersola.

Linse. Froskeperspektiv. Baklys og gjennomskinn.

Det er så forferdelig vakkert.

Landskap og småkryp badet i lys og grønske.

Hvor lenge kan jeg holde ut? Jeg hører dem fra inne i øregangene. Det kiler og klør på mitt blankpolerte hode. Heldigvis har jeg mye nesehår! Men når de har allmøte og etegilde mellom øynene og brilleglassene, må jeg gi tapt for overmakten.

There is no such thing as a free lunch!

Magne

(Bilde nummer to er redigert mer enn vanlig i et forsøk på å gjenskape stemninga og lyset på myra)