Magne Myhren - Kunst og natur

Måneder, uker og dager med planlegging. Årets vårtur. Hovedfokuset er klart, tiurleik. Det er investert i tid, avtaler, minnekort, batterier, skjul og alt som trenges for å få til en vellykket tur.

Leikplassen ble endelig lokalisert. Arve (Henriksen) hadde en siste tur, før jeg skulle inn, for å bli sikker på stedet. Han fant spillspor med vingesleping midt på lyse dagen. Det var bare for meg å begynne å bære inn utstyr og plassere kamuflasjen startegisk. Fri fra jobben var avtalt lang tid i forveien. Alt lå vel tilrette.

Det er da det ikke passer å bli sjuk! Det forkortet nemlig turen med flere dager. Ergerlig!

Endelig på plass, og allerede første morgen, etter en natt sovesittende i skjulet, landet tiuren presis der den skulle og begynte å spille, hoppe og gjøre seg til for damene. Spennende! Det var ganske dårlig lys, så jeg valgte å bare ta ett bilde og vente med fotograferingen til neste morgen. Bare sitte, se og oppleve. Ville ikke skremme den bort første natt!

Neste morgen landet den ikke der jeg forventet. Den forsvant. Skuff!

Eller kanskje ikke!? Forsvant den på grunn av en annen tiur? I så fall er det en større leik med flere hanner enn vi trodde. Og da…. !

Det er lett å bli jaget av ønsket om å produsere mengdevis med blinkskudd hele tiden, men jeg øver meg på å være mer tilstede i nuet og å oppleve – for opplevelsens skyld.

Jeg fikk en sms fra Tone, min kone. Hun siterte Fønhus som skal ha sagt at lykken ligger i antall bål man har tent. Det ble litt tid til sånt, kan du si. Med små fingerstore kvistbiter, nok til å få varme til middagspose og kaffe. Med snø på alle kanter, var det ingen fare.

Da blir det også rom for å se de små detaljene. Se naturen våkner til liv igjen. Tenk at en liten marihøne har overlevd dette infernoet av is og kulde! Enda et av mysteriene i naturen. Jeg blir liten.

På vei hjemover, tungt lastet, på truger i råtten snø. Et slit. Men i vårt velferdssamfunn, der vi stort sett forskånes fra fysiske utfordringer, kan kroppslige utskleielser like godt sees på som et pluss. Å kjenne smerte er ikke farlig. Bruke kreftene vi er bygget for å bruke. Det er noe godt ved det. Vi skummer likevel fløten.

På ny flyr skogsnipa over de enda snødekte myrene og hilser den lyse, varme tid velkommen!

Magne

Avslørt av Arve Henriksens viltkamera

Vi visste at du er der, men vi visste ikke så mye om deg. Viltkameraet avslørte deg om natten. Du gikk på vår åte.

Holder du til alene i skogen? Eller har du noen å dele tid og framtid med?

Vi har fulgt dine spor noen tid nå, der du tusler rundt i området ved teltet. Vi prøver å lure fra deg noen hemmeligheter.

På lørdagen avslørte du deg. Lørdagen med skare og to til tre centimeter nysnø. Sporene var ikke til å ta feil av.

To par spor, side om side. Det ene paret litt mindre enn det andre. Mer trenger vi vel ikke å si. Vi forstår nå.

Ute på en liten rusletur? Ute for å nyte vårværet og kjenne blodet bruse i kroppene?

Ingen slosskamp dette, nei. Dette ser ut til å ha vært meget vennskapelig.

Det er helt i orden at dere slår dere til her. Sånn på permanent basis, mener jeg.

På onsdag tar jeg muligens med noe fisk. Hva tenker dere om det?

Tror du det kan være noe å by madamen?

Kanskje det?!

Vil du heller ut og jakte selv?

Så noen harespor borti her som muligens kunne være av interesse.Bare hold på, dere! Ikke tenk på oss. Vi bare filmer og fotograferer litt…

Og topper det hele med en kaffetår og en matbit…

…og drømmer videre…

Magne

Det er begrensa hva slags utflukter en kan foreta seg med influensa i kroppen. Men opplevelser behøver ikke avgrenses av fysiske realiteter. I tanken kan du fly både hit og dit. Du kan dra steder du har vært før for å gjenoppleve hendelser, stemninger, lukter, lyder eller noe du har sett. Eller du kan dra dit du ikke har vært før, oppleve det du ikke før har opplevd, se det du ikke har sett – som indre forestillinger.

Jeg er så heldig at jeg også kan tegne ned noe av dette som er inne i hodet – som forestillinger –  og da drar jeg ut selv om jeg er hjemme.

Jeg kan også forandre virkeligheten som jeg lyster når jeg tegner. Ingen ville kritisere en tegning for ikke å avbilde virkeligheten. Konseptet med tegning er jo nettopp å fantasere om en annen virkelighet, så kan fotografiet ta seg av dokumentasjonen.

Her er en tegning av mitt skoglige Paradis. Det er realistisk nok til å gjøre hovedfortellingen sann, men likevel så forskjellig fra et ekte kart, at du må ha god tålmodighet og interesse for detektivarbeid om du skal kunne klare å finne fram dit selv.

Ellers kan du la tegningen være et eksempel på de tusenvis av idyller våre bynære skoger kan by på og forhåpentligvis bli inspirert til å finne ditt eget Paradis.

Å navnsette de ulike områdene er en lek i seg selv.

Kart over Sørlandsskogen. Tegningen inneholder en del kunstneriske friheter.

Trær er utelatt, men kanskje de også en gang blir tegnet inn. De gule feltene er myrområder. I nærheten av Trollmyra og Lille Vettetjønn står lavvoen.

Magne

(Norwegian text about my new campground)

Utsikten innenfra. Her skal det være mulig å få noen gode og rolige stunder. – View inside out of the tent

Teltplassen begynner å bli ferdig installert. Inni står en feltseng klar med liggeunderlag og reinskinn. I en boks ligger lamper og sovepose. Stormkjøkken er også på plass. Jeg må ha en tur til for å stramme opp teltet med noen ekstra lange snorer slik at ikke snøen tynger teltet om det skulle komme et snøfall eller to.

Vannet som teltet ligger ved er langt og smalt – mellom 50 og 120 meter i bredde og strekker seg ca 800 meter i øst-vest-retning. Teltåpningen vender mot vestenden av vannet, sett nordfra. Alt i alt skulle dette borge for mange gode timer med rekreasjon denne vinteren og våren. I en hektisk lærerhverdag, kan det være godt å trekke seg litt tilbake innimellom.

Lunt plassert – A sheltered place

Likevel er roen og freden her bare et delpoeng. Jeg elsker å fotografere, tegne og studere alt som finnes av liv og landskap i naturen, og denne plassen kan se ut til å være et virkelig blinkskudd!

Vinterlige opplevelser står i kø. Her kan jeg møte elg, rådyr, rev og kanskje hjort. Jeg har foringsplass og kan vente besøk av tretåspett, granmeis, svartmeis, toppmeis, blåmeis, kjøttmeis, fuglekonge, trekryper og spettmeis. Mens jeg satt i teltåpningen hørte jeg både ravn og nøtteskrike. Og toppen av det hele; Her er gryende tiurspill!

I neste uke meldes det om gnistrende kulde, og etter mildværet som har vært den siste tiden, kan jeg glatt gå lange distanser uten annet på beina enn fjellstøvler.

Jeg synes jeg har vært usedvanlig heldig!

Magne