«See, I have given you every herb that yields seed which is on the face of all the earth, and every tree whose fruit yields seed; to you it shall be for food. Also, to every beast of the earth, to every bird of the air, and to everything that creeps on the earth, in which there is life, I have given every green herb for food; and it was so. »
«Tales from the Garden». Doesn’t we all long for Paradise from time to time? Isn’t it so that man throughout all ages made tales, poetry, and myths about it?! Sometimes I feel like I have found my Paradise. At other times I loose it. Some times I believe in it, and yet in other times I know it’s not really there!
Adam and Eve – the way I see them – hasn’t got any Hollywood-beauty. Anyway – they stick together, just the way they are.
And the LORD God said, “It is not good that man should be alone; I will make him a helper comparable to him.”
Is this what Paradise is all about? Being human beings together?!
I’ve been there – in The Garden. And I saw what was happening there. I saw Adam and Eve bathing. I saw how they cherished each other. I saw them naked, and I saw them hiding themselves behind leaves. What I have seen I have brought to you through images. I didn’t speak to them, and they never saw me. Although I do not know their thoughts – I might possibly be their soul mates.
I also saw this angel – clothe less as well. She didn’t recognize me either, because she was occupied with and apple she had found. The apple had been bitten twice – one big and one smaller bite.. Did she smile ironically? Did she tease? Or were she one of those who knows it all best?
I saw also The Ugly one. Most people would perhaps be afraid, but me not. In fact I saw his vulnerability and his nakedness, too. Wasn’t he just a bit like myself? Standing there in the mud, as I also do from time to time, caught unguarded in a corner, just like me.
In The Garden there were also flowers, birds and butterflies. Cascades of colours. Sometimes colours need something to contrast them. It might be just another colour or perhaps a triad. It could also be a whole orchestra.
In fact, sometimes it has to be contrasted to grays. Firstly I didn’t believe grays would be found in The Garden, but now I know better! It has to be there! There would be no other way to make the brilliant colours glow if not in contrast to the grey hues. So how would we ever have been able to be aware them?!
Right outside The Garden I saw something – it must have been houses fallen apart. It was all covered with frost and rime. Moss, stones, piles of planks, and an old table, stairs… Only Adam and Eve could produce these kind of things. And only they can treat it like that! In fact I saw them there, too. Behind the piles of stones and planks – naked.
When I got home, I saw Adam in my mirror.
– Well then, I thought, this is how the pieces fit together.
Regards Magne
«Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.»
«Fortellinger fra Hagen». Drømmer vi ikke alle om Paradis i en eller annen form? Har ikke menneskene til alle tider laget fortellinger derfra – drømmerier, skildringer, bilder, poesi og myter?
Noen ganger finner jeg mitt Paradis. Andre ganger mister jeg det. Noen ganger tror jeg på det. Andre ganger vet jeg at det ikke finnes.
Adam og Eva – slik jeg ser dem – eier ingen Hollywood-skjønnhet. De har sine feil og lyter, men de er der sammen.
«Da sa Herren Gud: – Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.»
Er det da det å være sammen som Paradis handler om? Være noe for hverandre!?
Jeg har vært i Hagen, og der har jeg prøvd å legge merke til det som hender. Jeg har sett Adam og Eva bade, jeg har sett blikkene de veksler med hverandre. Jeg har sett dem nakne, og jeg har sett dem skjule seg bak blader. Det jeg har sett, har jeg formidlet gjennom bilder. Jeg har ikke snakket med dem – så det som er i deres hoder vil forbli spekulasjoner. Men kanskje jeg ligner på dem?
Jeg så også en engel – uten klær hun også. Tror ikke hun la merke til meg, for hun hadde oppdaget et eple. Eplet hadde et stort og et lite bitt? Jeg klarte aldri å finne helt ut om engelen flirte ironisk, eller ertende, eller kanskje bedrevitende… Er forresten engler ironiske, ertende eller bedrevitende?
Jeg så også en stygging. De fleste ville nok bli redde for ham, men jeg så at han var sårbar og naken han også. Kjente meg faktisk litt igjen i han. Han sto til knes i gjørme. Det har nok jeg også gjort. Han ble overumplet, for han trodde visst han var alene. Han var stengt inne i et hjørne. Det har jeg også vært.
I Hagen finnes alle slags blomster. Det er fugler der og sommerfugler. Det er kaskader av farger. Noen ganger tenker jeg at fargene trenger noe å stå mot for å komme til sin rett. Kanskje en farge må stå mot en annen – eller kanskje det av og til må være en treklang – og andre ganger et helt orkester.
Men noen ganger må fargene stå mot grått. Egentlig så trodde jeg først at gråfargen ikke hørte Hagen til. Men nå vet jeg at den må være der! Uten grått – ingen farger. For hvordan skulle vi kunne legge merke til dem?!
Like utenfor Hagen kom jeg over noe som må ha vært hus. Frost og rim preget det hele. Splinter, mose, steiner, plankehauger, steingjerder, et gammelt bord, en trapp. Det er bare Adam og Eva som kan lage slikt. Det er vel også bare de som kan behandle det slik. Jeg så dem nemlig der også – nakne.
Vel hjemme så jeg Adam i speilet.
– Akkurat, tenkte jeg, så det er slik det henger sammen!
Beste hilsen Magne