Lidenskap og empati – Passion and empathy

Luscinia svecica

Når en engasjerer seg i fotografering av fugl, kan hvert nytt hjelpemiddel gi et rush av adrenalin. Det er en klar fare for at en kan tråkke over en grense der ens eget behov for super-fotoet kan overskygge empatien for andre individer. Vi er alle levende vesener på denne jorda med rett til våre egne liv og livsbetingelser enten vi er dyr eller mennesker. Derfor mener jeg at det som bør styre fotografens lidenskap for virket, må være empatien overfor foto-objektene. Et slags elsk din neste som deg selv. For meg er det kjærligheten til naturen som må forenes med jakten på estetiske produkter. Skal man produsere estetikk, kan man vel ikke gjøre det på en uvakker eller uanstendig måte.

Rettesnoren min blir da lidenskap og empati.

Jeg hadde en artig dialog med denne karen her. Jeg hadde funnet meg et sted ved en treklynge og ville se om jeg kunne få lokket fram denne hannen som jeg både så og hørte godt. En liten stund satt jeg der og hadde en slags dialog med han vie min mp3-spiller. Etter en liten stund trakk jeg meg tilbake, og han hadde vunnet kampen mot denne rare inntrengeren. En del dager senere var jeg innom samme område, og før jeg hadde summet meg, stod han der på en kvist et par meter fra meg. Jeg fikk en følelse av at han kjente meg igjen og ville si tydelig ifra. Der stod han lenge og sang mot meg mens jeg forsiktig strakte ut bena på stativet for at jeg skulle få tatt noen bilder. Selvsagt regnet jeg med at han snart ville fly, men fuglefoto uten stativ er bortkastet likevel, såjeg måtte prøve. Han fløy ikke!

Magiske øyeblikk å møte tvekampens mester på ny. Stunder som øker ens rikdom.

Magne

One should use empathy as a guidance in one’s passion in photographing birds and other wild-life.

Magne

3 kommentarer til «Lidenskap og empati – Passion and empathy»

Det er stengt for kommentarer.

Translate »