Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
(Norwegian only)
Skjulet er bygget, vinkelen er perfekt. Apparatet ligger nærmest i vannskorpa. Her er det bever, småfugler og krikkender med kyllinger, egentlig. Mygg, knott, i bøttevis! Den lille dammen som narturens ingeniører har laget for felles glede i skogen. Et natur-kunstig lite tjern.
Kanskje neste gang jeg er ute vil noe skje rett foran kamuflasjeduken. Kanskje ikke. Eller vil jeg kanskje også da komme hjem for kun å konstatere at jeg vet at de er der, egentlig?
Magne
Fra min overnattingstur i dag. Spill av lydklippet hvis du vil høre mens du ser på bildene. Husk å klikke på bildene for full størrelse.
From my trip this night and morning. Play the soundclip if you want to listen when you watch the photos.
Magne
(Norwegian only)
Først og fremst ble dette en tur som har gitt meg en masse erfaringer om hvordan ting ikke skal gjøres. Selvsagt kunne jeg heller ha spurt noen til råds, men det er litt moro å finne ut av ting selv også.
To hovedproblemer:
1. Feilplassering i forhold til leiken 😀
2. Jeg stolte for mye på mikrofonen mens jeg burde brukt ekstra retningsmikrofon som jeg også hadde med.
Likevel var det en spennende tur, så bilder og lyd får taes som de er.
Da jeg kom opp til leikplassen, skremte jeg opp en flokk orrfugl som allerede var på plass. Fra klokka tjuetre satt jeg i popup-kamuflasjeteltet. Der var jeg frem til klokka tre om morgenen før noe begynte å skje. Først sovnet jeg litt, hvilket var bra, men så begynte jeg å fryse intenst på beina. Jeg var like ved å gi opp. Hadde jeg spolert det hele da jeg kom? Men så hørte jeg vingesus…
Buldringa begynte først litt forsiktig, men så økte det på. En rødvingetrost ble med i koret:
[soundcloud url=»http://api.soundcloud.com/tracks/47220658″ iframe=»true» /]
Med økende lys kom også flere fugler med i koret. Rødstjerten var innom. Så kom sivspurv, bokfink, kjøttmeis og etterhvert løvsanger:
[soundcloud url=»http://api.soundcloud.com/tracks/47221576″ iframe=»true» /]
Neste gang vet jeg akkurat hvor jeg skal plassere meg, men et par ganger kom hønsene nok over bakketoppen til at jeg kunne få tatt noen bilder i rimelig greit lys:
Da jeg stavret meg mot hytta i sekstida, hadde jeg problemer med balansen fordi beina var helt valne av frost. En kraftig lærepenge og erfaring dette også.
Magne
Sitter nå og småfryser i et lite popup stolkamuflasjetelt et steinkast fra hytteveggen. Dersom jeg ikke skremte orrfuglene vekk for godt da jeg kom i ellevetida, får jeg lønn for strevet og frysinga. Artig ellers at blogging kan foregå på denne måten, direkte fra fjellet på en smarttelefon. Eventuelle bilder får komme siden. Det er noe med å ikke skyte skinn med bjørner flyende omkring, eller noe i den duren:-D
Svartmeisa er ikke redd for så mye. Denne her driter i at jeg er til stede 😛
The coal tit is a tough guy.
Magne