Måneder, uker og dager med planlegging. Årets vårtur. Hovedfokuset er klart, tiurleik. Det er investert i tid, avtaler, minnekort, batterier, skjul og alt som trenges for å få til en vellykket tur.
Leikplassen ble endelig lokalisert. Arve (Henriksen) hadde en siste tur, før jeg skulle inn, for å bli sikker på stedet. Han fant spillspor med vingesleping midt på lyse dagen. Det var bare for meg å begynne å bære inn utstyr og plassere kamuflasjen startegisk. Fri fra jobben var avtalt lang tid i forveien. Alt lå vel tilrette.
Det er da det ikke passer å bli sjuk! Det forkortet nemlig turen med flere dager. Ergerlig!
Endelig på plass, og allerede første morgen, etter en natt sovesittende i skjulet, landet tiuren presis der den skulle og begynte å spille, hoppe og gjøre seg til for damene. Spennende! Det var ganske dårlig lys, så jeg valgte å bare ta ett bilde og vente med fotograferingen til neste morgen. Bare sitte, se og oppleve. Ville ikke skremme den bort første natt!
Neste morgen landet den ikke der jeg forventet. Den forsvant. Skuff!
Eller kanskje ikke!? Forsvant den på grunn av en annen tiur? I så fall er det en større leik med flere hanner enn vi trodde. Og da…. !
Det er lett å bli jaget av ønsket om å produsere mengdevis med blinkskudd hele tiden, men jeg øver meg på å være mer tilstede i nuet og å oppleve – for opplevelsens skyld.
Jeg fikk en sms fra Tone, min kone. Hun siterte Fønhus som skal ha sagt at lykken ligger i antall bål man har tent. Det ble litt tid til sånt, kan du si. Med små fingerstore kvistbiter, nok til å få varme til middagspose og kaffe. Med snø på alle kanter, var det ingen fare.
Da blir det også rom for å se de små detaljene. Se naturen våkner til liv igjen. Tenk at en liten marihøne har overlevd dette infernoet av is og kulde! Enda et av mysteriene i naturen. Jeg blir liten.
På vei hjemover, tungt lastet, på truger i råtten snø. Et slit. Men i vårt velferdssamfunn, der vi stort sett forskånes fra fysiske utfordringer, kan kroppslige utskleielser like godt sees på som et pluss. Å kjenne smerte er ikke farlig. Bruke kreftene vi er bygget for å bruke. Det er noe godt ved det. Vi skummer likevel fløten.
På ny flyr skogsnipa over de enda snødekte myrene og hilser den lyse, varme tid velkommen!
Magne