Jeg følger i smug en engsmyger
ved villmarkas grind,
– en trasig parkeringsplass for biler.
—
Ja vel, så trenger jeg altså ikke å vandre i timevis for å nå det eksotiske paradis.
Magne
Naturlig skjønnhet
De maser ikke. De brauter ikke. De skriker ikke.
Kanskje de ikke trenger det?
De er jo stjerner likevel!
—
Kunstige konkurrenter kommer som ubedte gjester med sine ytre skjønnhetsideal, og det naturlige må begrunne sin eksistens.
Selvsagt må det være lov å pynte seg. Det kan ha sin verdi, det! Men jeg vil nå likevel slå et slag for det naturlige!
Magne
(Skogstjerne og akeleie)
Betinget idyll
Midt ute i Vettetjønn, omkranset av vårlige bukkeblad og et grønt belte av livsformer som aldri synes å speile seg mette, ligger en liten øy. Hit kommer ingen pattedyr som fremdeles har sine instinkter intakt. For hva hjelper det om den ligger så nært land når den beskyttes av grunn, brun og djevelsk synkebunn. Da er det bedre for Mikkel og andre firbente å finne andre jaktmarker .Derfor synes dette å være den tryggest mulige havn for små fjærkledde – ja, selv helt nede på bakkenivå.
En liten hinne av kalk er den siste barrière før nytt liv bryter fram. Lokket fram mot livet av varmen fra en varm fjærløs hudflekk på mors og fars bryst. Firlinger.
—
Men i skogene rundt tjernet lurer andre gode mødre og fedre på jakt etter proteiner og kalorier for sine egne små hjelpeløse.
Magne
(Det er tilsynelatende noe uvanlig at skogsniper hekker helt nede på bakken da de i følge litteraturen pleier å finne reder i trær som andre fugler har brukt før. Derfor har jeg lurt på om jeg har sett feil og at det dreier seg om strandsnipe. Men jeg har til nå aldri sett strandsnipa her oppe. )
I et speil, i en gåte
Vil vi noen gang finne det vi leter etter,
eller vimer vi mer eller mindre medvitne rundt?
Kan det kanskje være lurt
av og til
å stoppe opp litt,
re-orientere,
før vi rusler avgårde igjen?
—
Var vi heldige,
fant vi ut,
at det gode
lå rett foran nesa på oss!
Magne