(Det var umulig å få fotografert dette maleriet med riktige farger, kom på utstillingen og se det live!)
Gjennom førti malerier har jeg forsøkt å undersøke hvordan sjiktene i et innlandsvann i sørnorge fremtrer. Jeg kunne ha fotografert, jeg er da naturfotograf! Men gjennom oljemalingen blir jeg tvunget til å studere fenomenet mer inngående. Omtrent to timer bruker jeg på å fiksere mitt inntrykk av det jeg ser – på maleplata. Alt er bare fargepigmenter og linolje, men det er altså mulig å formidle en slags fotografisk illusjon. Det som er festa på platene er derfor ikke vannliljer, strå, gamle stokker eller barnåler i vannet, men en slags etterligning av dette.
I denne prosessen fokuserer jeg stadig mer konsentrert. Hvordan går den linja, hva er forholdet mellom den og den fargenyansen, hva kommer fremst og hva ligger bakenfor eller under?
Jeg blir minnet på at jeg selv består av det samme stoffet jeg studerer, at jeg lever og får lov til å oppleve dette på en selvbevisst måte. Jeg kjenner så heftig at jeg er!
Jeg er!
Jeg vil forsøke å fortsette å oppleve dette livet så oppmerksomt og takknemlig som mulig.
Jeg er.
Magne