Vinterbekken har sin egen fargeskala og sitt eget uttrykk. Det er tidlig vinter, og den er fremdeles fri og løssluppen der den smyger seg mellom og under våt snø. De jernholdige steiner skaper et gyllent lys som stegvis dras mot det mørkegrå sorte. Små stryk og virvler kastes omkull og linjene leker med hverandre. I bakevjene samles skum og bobler. Innimellom slipper de seg sprekkeferdige videre og følger med i dansen .
Fortsett å lese «Sjikt – bekkefar 07»Et lite gjennombrudd
Dette maleriet er for meg en løsning og en vei videre når jeg tenker på mulighetene og begrensningene jeg har i mitt kunstneriske virke!
Fortsett å lese «Et lite gjennombrudd»Veien videre
Jeg har stadig stoppet opp for å planlegge veien videre, og denne veien har blitt staket ut på bakgrunn av hvor jeg har vært i livet på det aktuelle tidspunktet. De siste årene, og til og med de siste månedene, har bydd på mange skiftninger og ulike perspektiv. Særlig har sykdom og helsetilstand spilt en avgjørende rolle for tankene mine om nær og fjern framtid.
Fortsett å lese «Veien videre»Strukket, brettet og bøyd
Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.
Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.
Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.
Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.
Magne
Bakevje
Vannet snor seg gjennom landskapet, gjør en yttersving, snur brått og tar motsatt vei. Den sliper og gnurer på steiner og sand. Overflaten beskriver bunnen, men på indirekte og mystisk vis.
Magne