Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.
Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.
Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.
Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.
Magne
