I et annet univers. I et annet liv. I en annen tid. I andre proporsjoner.
Sin egen sfære. Sin egen agenda. Sin egen mening. Sin egen målestokk.
Og våren er så ufattelig vakker, der jegeren speider etter sitt bytte.
Magne
Septembermorgen ved Vettetjønn
En natt i telt og sovepose. Det gryr av dag.
Enda et sceneskifte. Nok en gang skal naturen omformes og gis ny drakt. Det er lett å sette seg inn i tidligere tiders overtro, men i dag vet vi bedre. Den store forskjell mellom den kjølige, klare frostnatt og det sommermilde tjern, skaper dansende synlig dis. Men vår utdypede viten skader ikke magien.
Bålkokt morgenkaffe smaker vel ikke bedre enn ved et tjern som dette, mens dompapens såre toner bryter høststilla!?
Klisje?
Det gir jeg blaffen i!
Magne
(Bildet er redigert i lightroom for å oppnå sepia-effekten)
Vått, for tungt og for hardt
Etter tungt snøfall og påfølgende regn – står lavvoen da? Var det lurt å sette den opp under store beskyttende furuer? Våt snø – høyt oppe… .
Jeg finner teltstanga – de ulike delene. De ser rare ut.
Gravende hansker, gjennomvåte av isvann og snø. Speiderøksa. Den unge bjørkas dager er talte. Den står i skyggen av en gigant, så den vil det likevel bli lite ut av. Ferdig hugget til gjør den jobben – kanskje bedre enn alumniniumen.
Ved utsikter til større snøfall siden, vil jeg dra inn til teltet og legge teltstanga ned.
Jeg kunne tatt bilder av et underlig telt, men velger heller å fotografere bekken med det kalde, friske vannet.
Magne
Tiurflukt – Capercaillie flight
Da jeg og Arve trasket innover langs kanten av vannet, kom plutselig en tiur flyvende inn fra høyre kant og over på solsiden til venstre for oss. Jeg hadde ikke med passende fotoutstyr, og hendelsen var også altfor flyktig til at det hadde vært mulig å få festet bildet til minnebrikken.
Blyant og papir ble derfor eneste mulighet for dokumentasjon.
—
Pencildrawing of me and Arve’s meeting with the Capercaillie.
Magne
