Det er vanskelig å forstå at små og skjøre skapninger kan overleve disse kalde vintrer. At de bare er der igjen og igjen når sommeren varmer. Men sånn er altså naturen. Og om noen måneder byttes på ny det blå kalde ut med det grønne varme.
I can hardly understand that these small creatures can survive the freezing chill of winter. But this is what nature is like; That they will return again and again, when the cold blue hues has turned into warm greens.
Endelig ble det en god skogstur på meg igjen. Klokka sto til ringing
0540 idag. Er det mange som ordner seg sånn på en søndag morgen? Det var
en luke i en regnværsperiode i dag med sol noen timer fra morgenen av.
Da jeg hadde kommet meg et stykke innover i skauen, lenge før det var ordentlig lys, kom en grevling byksende mot meg. Det er høye fjell med store kampesteiner og blokker i liene der, så det er perfekt for disse
dyrene. Nok av huler og hulrom å gjemme seg i. Grevlingen oppdager meg
og blir redd og skjener litt unna. Nysgjerrig er den likevel, for etter
en liten stund ser jeg den stikke snuten fram for å følge med på
tobeiningen. Det er altfor mørkt til å tenke fotografering, så jeg står
bare og følger med. Fin opplevelse.
Jeg trasker videre oppover i lia og stopper for å lytte til noen
grynt litt lenger oppe. Er det en elg som har oppdaget meg? Spenningen
stiger. Jeg har nemlig tenkt meg å finne en plass i kanten av ei myr,
sitte der litt og følge med. Vindretningen er bra, så alle muligheter
ligger åpne.
Denne forventningen om sterke opplevelser og kanskje også å få festet dem på minnebrikka, er noe av drivkraften bak disse turene. Vil en tur uten dette være mislykka? Jeg må gå litt i meg selv for å passe på at det ikke bare skal handle om trofe-jakt. Med en intens lærerjobb, er det å være aleine ute i skogen uansett en suveren måte å hente seg inn igjen på. Det var ingen større dyr å se da jeg kom fram til myra, så det bar videre innover i skauen. Ingen ordentlige stier her, bare dyretråkk og totalt overgrodde kjerreveier fra en tid da denne skauen ble kultivert. Nå er det urskog.
Kaffepausen smaker godt på toppen av en rund topp, et lite fjell, med
flott utsikt over større myrområder. I vest gjør ei bikkje uavlatelig,
og jeg tenker at kanskje om den har fått los, så vil elgen bli jaga mot
utsiktspunktet der jeg sitter. Elgjakta er i gang, og vi som ferdes i
disse skogene har ulike hensikter. Det ble ingen elgbilder.
Jeg begynner å bli litt stressa når jeg tenker på at jeg denne gangen har litt lett oppakking for uvær. Jeg vet at regnet er i anmarsj. Det er en ganske strabasiøs tur mot bilen igjen, så jeg må ikke ha for dårlig tid. Ergerlig er det da at jeg akkurat denne gangen skal komme over både gjerdesmett og vintererle, som begge er artige fotomotiv, uten å ha ro på meg til å jobbe med dem. Jeg må bearbeide meg selv litt igjen og minne meg på at det kommer flere muligheter.
I det jeg nærmer meg der jeg har parkert bilen, slipper stresset noe.
Nå har jeg været under kontroll og kan senke skuldrene litt. Jeg blir
var en avkutta grein i grøftekanten og stopper opp. Bever?! Jeg kan ikke
la være å bruke litt tid på dette, og undersøker skauen i nærheten. Ny
dam på gang! Men litt sørgelig likevel, for plasseringen er håpløs.
Dette er akkurat ved et område der en bonde arbeider med ved, og en dam
der vil ikke tolereres.
Mange timer ute uten fotografering av noe slag! Jeg bestemmer meg for
å dokumentere beverens arbeid, og så finner jeg en og annen artig
mosedott…
Magne
—
Long trip this sunday morning. Lots of experiences, but few pictures. Great to get out anyway!