Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Dette var i i utgangspunktet ikke en spesielt egnet dag for malerivirksomhet. Hadde det ikke allerede vært bestemt, hadde jeg heller ikke reist ut. Så hva er egentlig kunstnerisk inspirasjon? Etter min mening er det først og fremst hardt arbeid.
Fortsett å lese «Sjikt – bekkefar 08»
Vinterbekken har sin egen fargeskala og sitt eget uttrykk. Det er tidlig vinter, og den er fremdeles fri og løssluppen der den smyger seg mellom og under våt snø. De jernholdige steiner skaper et gyllent lys som stegvis dras mot det mørkegrå sorte. Små stryk og virvler kastes omkull og linjene leker med hverandre. I bakevjene samles skum og bobler. Innimellom slipper de seg sprekkeferdige videre og følger med i dansen .
Fortsett å lese «Sjikt – bekkefar 07»
Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.
Fortsett å lese «Sky-speilinger»
Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:
– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.
Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.
I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.
Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.
Fortsett å lese «Granitt og vann»