Sommerfjell
Det blir sagt at direkte sollys er det verste været man kan fotografere i. Lyset blir bare for lyst, og skyggene for mørke. Jeg prøver å gjøre meg til venner med sola og utnytte mulighetene for raskere lukkertider og trangere blenderåpninger.
Med gullfarget reflektor lyses de mørke delene i motivene opp og det kraftige sollyset er blitt en fordel.
Kan noen vise meg livets gullreflektor. Kanskje det kan lysne opp skyggepartiene noe?
Bildene er tatt på Brokke en tidlig junidag med sol og skyfri himmel. Også denne gang måtte jeg på kne!
Magne
Granmeis – Willow Tit
Granmeisa er en svært vanlig fugl i de dype norske skoger og i innlandet generelt. Denne lille meisen vil likevel bli et hovedfokus for meg der jeg har installert meg ute i sørlandsskogen.
Hvorfor vie den så stor oppmerksomhet?
I tiden i Valle, da jeg som ung gutt brukte det meste av min fritid i skogen, kom denne fuglen til å representere selve overlevelsesevnen og -viljen som de ulike artene har i vår strenge arktiske kulde her nord. Jeg hang opp talg i store nett i skogen og hadde fine møter med den lille krabaten i bitende kulde. Denne lille kroppen holder over førti grader i kroppen, selv om gradestokken skulle krype under tretti. Det er et av de mange undere som naturen kan vise til.
Ettersom jeg reiste fra Valle til sørlandsbyen Arendal som femtenåring, ble bare minnene igjen.
På ny fikk jeg møte granmeisen ved Myklevatn på Brokkeheia i Setesdal, der min kones famile har hytte. Og i vinter toppet det seg da den tillitsfulle fuglen satte seg på hodet mitt mens jeg lokket den med lyd. Flott opplevelse!
En hel del individer har i vinter oppholdt seg på foringsplassen min i skogen, og det gir håp om å følge den i mer enn bare vintersesongen.
Fuglen hakker selv ut hull i en egnet morken stamme. Og slikt finnes det mengder av i området «mitt» 🙂
Gleder meg videre!
Magne
Rødt, hvitt og blått – Red, white and blue
På taket på utedoen fant jeg vårens vakreste naturminner så langt. Rødbeger! Cladonia coccifera.
Jeg synes de er som skulpturer i dialog med hverandre.
—
Cup lichens from the beautiful mountains of southern Norway! Like sculptures deeply involved in small-talk.
Magne
Orreleik – Black Grouse lekking
(Norwegian only)
Først og fremst ble dette en tur som har gitt meg en masse erfaringer om hvordan ting ikke skal gjøres. Selvsagt kunne jeg heller ha spurt noen til råds, men det er litt moro å finne ut av ting selv også.
To hovedproblemer:
1. Feilplassering i forhold til leiken 😀
2. Jeg stolte for mye på mikrofonen mens jeg burde brukt ekstra retningsmikrofon som jeg også hadde med.
Likevel var det en spennende tur, så bilder og lyd får taes som de er.
Da jeg kom opp til leikplassen, skremte jeg opp en flokk orrfugl som allerede var på plass. Fra klokka tjuetre satt jeg i popup-kamuflasjeteltet. Der var jeg frem til klokka tre om morgenen før noe begynte å skje. Først sovnet jeg litt, hvilket var bra, men så begynte jeg å fryse intenst på beina. Jeg var like ved å gi opp. Hadde jeg spolert det hele da jeg kom? Men så hørte jeg vingesus…
Buldringa begynte først litt forsiktig, men så økte det på. En rødvingetrost ble med i koret:
[soundcloud url=»http://api.soundcloud.com/tracks/47220658″ iframe=»true» /]
Med økende lys kom også flere fugler med i koret. Rødstjerten var innom. Så kom sivspurv, bokfink, kjøttmeis og etterhvert løvsanger:
[soundcloud url=»http://api.soundcloud.com/tracks/47221576″ iframe=»true» /]
Neste gang vet jeg akkurat hvor jeg skal plassere meg, men et par ganger kom hønsene nok over bakketoppen til at jeg kunne få tatt noen bilder i rimelig greit lys:
Da jeg stavret meg mot hytta i sekstida, hadde jeg problemer med balansen fordi beina var helt valne av frost. En kraftig lærepenge og erfaring dette også.
Magne