Et tjern – A tarn

En skogsnipe på ivrig leting etter godsaker i vannkanten. Kaffe på termos og ekstra god niste. Ikke mye vind, men været skifter stadig med solgløtt, yr, småregn. Regnponchoen luner godt mens jeg venter på at varme solstråler på ny skal bane seg vei gjennom skydekket. Vannflata deles opp i uendeligheter med sirkelmønstre.

Plutselig skriker det fælt noen meter unna. Jeg grøsser litt, men snur meg forsiktig rundt. En flott råbukk har oppdaget meg og varsler min tilstedeværelse. Ingen tid til å skifte linser, bare nyte øyeblikket. Slik holder den på i 10-15 sekunder før den går og skrikene forsvinner i skogen.

Rikere enn før sitter jeg enda en stund og venter på at regnet skal vike for sola igjen. Hvor er libellene som før regnet flaksa rundt her? En Svart Høstlibelle sitter og tørker vingene sine. Tiden er moden for fotografering.

A beautiful summer-evening by a tarn. Some Black Meadowhawks caught my attention.

Magne

Tilbake til de dype skoger – Violet and green

Hva har de dype skoger å by på midtsommers tid?

Fuglesangen har så godt som stilnet. Roen har senket seg. Bare viftende sus fra trekronene og summing av humler blant tistlene.

En mygg vimser forbi øret, en klapselyd og lett svie på huden.

Her inne i de dype skoger høres sjelden motordur, bare et og annet fly som krysser himmelhvelvingen og etterlater lange, hvite, myke striper.

At det skal være den kaldeste sommer siden nittitallet har også sine gode sider. Fargene er sterke. Planter har fått drikke seg utørste hele sommeren og spruter ut sin grønnhet. Og så er det den utskjelte tistelen. Jeg vil slå et slag for den! Den fiolette fargen står så godt til alt dette sydende grønne.

Naturen er raus, den sløser med effekter. Jeg tenker at disse to små billene ikke kan finne noen bedre seng for en hyrdestund.

Hvem skulle ikke ønsket å kunne ta med seg sin kjæreste til slikt et elskovsrede!?

The deep, green, silent forests of summer. No sounds but the humming of the bumblebee and the whispering winds passing the tree-tops. Peace.

Magne

Bjørnespinnere – Wooly bears (amata kruegeri)

Jeg er litt i tvil om jeg her har truffet på det helt riktige latinske navnet ettersom det er flere arter bjørnespinnere som ligner veldig på hverandre. Dersom noen har peiling på dette feltet, er det artig med tilbakemelding. I allefall ble det et spennende møte med denne møllen. Den oppførte seg litt annerledes enn de andre sommerfuglene, og noen ganger virket det som om den ville lande på meg.

I’m not quite sure that I have managed to label this species correctly, so if there are any experts out there, I would be happy to receive corrections. Anyway it’s a cool moth!

Magne