Novemberskogen er ikke død. Den har sin egen skjønnhet. Svartmeis, blåmeis og begerlav fra dagens tur.
—
Don’t think too small about the beauty of November
Magne
Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Novemberskogen er ikke død. Den har sin egen skjønnhet. Svartmeis, blåmeis og begerlav fra dagens tur.
—
Don’t think too small about the beauty of November
Magne
Regnet høljer ned, og det er tusmørke midt på dagen. Sommerminner er gode å ha. Senhøstens grånyanser setter sommerfargene i relieff.
Rain is pouring down, and it’s hardly daylight at noon. It’s nice to remember summer and to know that these days will come back.
Magne
I dag syntes jeg det var godt å ta en tur i arkivet mitt å finne rester av sommeren som var. Selv om november har sin sjarm, kan det varme ekstra godt med slike minner. Bildet er fra Helleviga i Søgne utenfor Kristiansand. En blomsterflue koser seg med nektar fra en vivendel mellom svabergene.
—
Today I had to find something summerish to lighten up the grays of november. This little Hoverfly is filling up its sugar-needs from a honeysuckle at Helleviga, Søgne outside Kristiansand – in the southern part of Norway.
Magne
(Norwegian only)
Meisene er svært utholdende og takler vår barske natur både elegant og praktisk. Reiser du rundt i de dype skoger finner du dem i faste flokker. På sensommeren og høsten samler de mat for lagring. På vinteren finner de igjen matelagrene.
Som alt ellers i naturen er det også her sånn at de ulike artenes særegenheter styrer deres oppførsel. I denne sammenhengen gjelder det valg av mat, lagringssted og kompaniskap.
Det varierer litt med hvilke meisearter som finnes i de ulike skogene. Typisk kan være blåmeis og kjøttmeis, som de fleste kjenner. I bynære områder er det ofte bare disse to artene. Drar du lenger til skogs, er det også vanlig å finne svartmeis, toppmeis og granmeis.
Men meisene reiser ikke rundt på matauk alene. Sammen med dem følger også nesten bestandig trekrypere, fuglekonger og spettmeiser.
Det kan være mange fordeler for disse små å farte rundt sammen. Kommer det en spurveugle i deres vei, et ekorn, eller et annet truende dyr, kan de slå seg sammen og skremme vekk farene. Og for at de ikke skal komme fra hverandre, kaller de stadig på hverandre med sine små lokkelyder som er helt annerledes enn den yre vårsangen.
Du skulle muligens tenke at de ville konkurrere om maten og gå i veien for hverandre, men sånn er det ikke.
Ytterst på greinene finner du i første rekke svartmeisa, den minste av meisene. I tillegg til å ha den minste kroppen, har den også det smaleste nebbet. Jeg tok med dette bildet fordi det illustrerer situasjonen. Lille svartmeis er her selveste Goliat i forhold til maurene. Småkryp som fanges, drepes og klistres fast under små barkebiter og barnåler. Når vinteren kommer, finner den maten igjen fordi den leiter på samme type sted.
Lenger inne på greinene finner du toppmeis, kjøttmeis og blåmeis. De er litt større, har noe kraftigere nebb og finner og lagrer derfor maten under litt kraftigere barkebiter. De stakkars insektene får gjerne hodet revet av så det siver ut litt klebrig væske. Dette brukes til å lime byttet fast i sprekker og under barken.
Fortsettelse følger ?
Magne
Endelig ble det en god skogstur på meg igjen. Klokka sto til ringing 0540 idag. Er det mange som ordner seg sånn på en søndag morgen? Det var en luke i en regnværsperiode i dag med sol noen timer fra morgenen av.
Da jeg hadde kommet meg et stykke innover i skauen, lenge før det var ordentlig lys, kom en grevling byksende mot meg. Det er høye fjell med store kampesteiner og blokker i liene der, så det er perfekt for disse dyrene. Nok av huler og hulrom å gjemme seg i. Grevlingen oppdager meg og blir redd og skjener litt unna. Nysgjerrig er den likevel, for etter en liten stund ser jeg den stikke snuten fram for å følge med på tobeiningen. Det er altfor mørkt til å tenke fotografering, så jeg står bare og følger med. Fin opplevelse.
Jeg trasker videre oppover i lia og stopper for å lytte til noen grynt litt lenger oppe. Er det en elg som har oppdaget meg? Spenningen stiger. Jeg har nemlig tenkt meg å finne en plass i kanten av ei myr, sitte der litt og følge med. Vindretningen er bra, så alle muligheter ligger åpne.
Denne forventningen om sterke opplevelser og kanskje også å få festet dem på minnebrikka, er noe av drivkraften bak disse turene. Vil en tur uten dette være mislykka? Jeg må gå litt i meg selv for å passe på at det ikke bare skal handle om trofe-jakt. Med en intens lærerjobb, er det å være aleine ute i skogen uansett en suveren måte å hente seg inn igjen på. Det var ingen større dyr å se da jeg kom fram til myra, så det bar videre innover i skauen. Ingen ordentlige stier her, bare dyretråkk og totalt overgrodde kjerreveier fra en tid da denne skauen ble kultivert. Nå er det urskog.
Kaffepausen smaker godt på toppen av en rund topp, et lite fjell, med flott utsikt over større myrområder. I vest gjør ei bikkje uavlatelig, og jeg tenker at kanskje om den har fått los, så vil elgen bli jaga mot utsiktspunktet der jeg sitter. Elgjakta er i gang, og vi som ferdes i disse skogene har ulike hensikter. Det ble ingen elgbilder.
Jeg begynner å bli litt stressa når jeg tenker på at jeg denne gangen har litt lett oppakking for uvær. Jeg vet at regnet er i anmarsj. Det er en ganske strabasiøs tur mot bilen igjen, så jeg må ikke ha for dårlig tid. Ergerlig er det da at jeg akkurat denne gangen skal komme over både gjerdesmett og vintererle, som begge er artige fotomotiv, uten å ha ro på meg til å jobbe med dem. Jeg må bearbeide meg selv litt igjen og minne meg på at det kommer flere muligheter.
I det jeg nærmer meg der jeg har parkert bilen, slipper stresset noe. Nå har jeg været under kontroll og kan senke skuldrene litt. Jeg blir var en avkutta grein i grøftekanten og stopper opp. Bever?! Jeg kan ikke la være å bruke litt tid på dette, og undersøker skauen i nærheten. Ny dam på gang! Men litt sørgelig likevel, for plasseringen er håpløs. Dette er akkurat ved et område der en bonde arbeider med ved, og en dam der vil ikke tolereres.
Mange timer ute uten fotografering av noe slag! Jeg bestemmer meg for å dokumentere beverens arbeid, og så finner jeg en og annen artig mosedott…
Magne
—
Long trip this sunday morning. Lots of experiences, but few pictures. Great to get out anyway!
Magne