Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Tiriltunge, markjordbær, revebjelle.
Trodde du kanskje du måtte til by eller på kjøpesentre for å finne fargekart?
Visste du ikke at også naturen bruker oppskrifter og finner de riktige nyansene for hver blanding?
Trodde du kanskje det bare var oss materialister som bedriver sløseri?
Da har du ikke vært i det fri noen gang!
Magne
De maser ikke. De brauter ikke. De skriker ikke.
Kanskje de ikke trenger det?
De er jo stjerner likevel!
—
Kunstige konkurrenter kommer som ubedte gjester med sine ytre skjønnhetsideal, og det naturlige må begrunne sin eksistens.
Selvsagt må det være lov å pynte seg. Det kan ha sin verdi, det! Men jeg vil nå likevel slå et slag for det naturlige!
Magne
(Skogstjerne og akeleie)
Sceneteppet dras vekk enda en gang i livets omskiftelige teater. Klorofyllet trekkes inn, og andre farger trer fram. Frø, sporer, bær. Alt gjøres klart for å gå inn i den blå, mørke, kalde, stille tiden.
Alle disse små skapninger takler overgangen på sin egen spesielle måte. Små hjerter som banker – like til de settes på pause for en stund. De gjør det de må. De gjør det de skal. De spør ikke. De grubler ikke. De roper ikke etter svar. De bare er – til de ikke er det lenger. Likevel lever de videre – som atomer og andre byggesteiner i nytt liv. Med mindre de selv er ment å en gang kvikne til live igjen – som seg selv – eller som seg selv i en ny drakt.
Mange sjeler lengter til sydligere breddegrader når dagene her nord krymper. Men tro ikke at du må reise tusenvis av kilometer til Italias valmueenger for å oppleve det sanseløse røde! Du må ned på kne! Du må kjenne lyngen trykke mot magen! Først da, skal du på ny løfte blikket. Da vil du se.
Magne
Verken libeller, vannymfer eller sommerfugler flyr over myra nå. Kjølige krystaller over alt. Men jeg pakker rundt meg lokal varme, og frosten biter ikke på meg. Som en elefant i et glassmagasin trør jeg rundt og leter etter glitter og stas, mens det singler i kaskader av sprø toner etter støvlene mine.
Magne
Soldogg. Forføringens kunst kan vel ikke demonstreres tydeligere enn dette? Kom bare…
