Endelig et lite livstegn her igjen. Jeg utforsker lyset og hvordan det kan gjengis med malerkost og lerret. Aller best står lyset seg mot mørket. Ja, selv nesten sorte nyanser kan lyse om det står i relasjon til noe som er enda mørkere.
Det å male gir en sterk fysisk opplevelse. Det er motstand, og det er flyt. Lukt av oljer og terpentin, og lyder fra et åpent vindu.
Det å male storformat er enda mer intenst. Jeg står oppreist, går frem og tilbake, myser og beveger hele armene i store buer der den våte kosten treffer og stryker over lerretet. Jeg dynker penselen i terpentin og spruter det over lerretet, holder fingeren delvis over flaskeåpningen og kaster terpentin over.
Det første steget går ut på å plassere store felt – sette på plass massefordelingen i maleriet. Skape et første inntrykk av en slags dynamisk balanse.
«Nøtteskrike i skogsmiljø» 140 cm x 100 cm (Første steg)
Kun to farger holder i dette stadiet! (Oker og prøyssisk blå) De to fargene vil binde det hele sammen til slutt.
Fra blandebrettet.
En gammel utslitt og billig kost er mitt beste verktøy. Med nye pensler klarer jeg ikke å skape de underliggende strukturene jeg ønsker.
Detalj.
Magne
