Livets vev

Polytrichum

I teknologiens vev kan vi dele de store naturopplevelser fra Svalbard, Riftdalen, Grand Canyon eller Dovre.

 

Jeg synes likevel livet blir større når jeg ser livsveven i et mikroskop

– fra tuppen av et lite moseblad.

Kanskje det minste er større enn det største?

 

Magne

 

(Tuppen av et blad fra Bjørnemose fotografert med mobiltelefon gjennom mikroskop. 400x + oppskalering i Lightroom)

Alt som ikke er der

mystikk-4Jeg ser alt som ikke er der. Og det som faktisk er der, ser jeg ikke.  Nå gjelder det å holde seg på beina. Nå gjelder det å ikke slukes av sorte hull. En kvist knekker like bak og det hviskes i trekronene. I det fjerne noen hundeglam. Sterke indre bilder, og hårene reiser seg på nakken. Kulden kryper inn gjennom ermene og fyller tomrommet.

Det er bare midtsommers at blåtimen varer evig.

En hengekøye, en sovepose.

 

Magne

(Akvarell 19 x 20 cm.  Skisse. Motiv fra mitt indre landskap i jakten på å teste ut ulike tekniske muligheter)

Vann og farger

Sola har løftet opp de bunnløse blå hav. Sleper og drar mørke, gråblå sekker innover de dype skogene. Det flyter over. Bekker mister sine grenser. Alt glir over i hverandre. Heftige brusebad med påfølgende fønvind. Aldri er vel skogene så intenst fargesatt som i slike somre!

Akvarell 40×30 cm

Prosjektets neste fase

Om prosjekt «Sceneskifter i Sørlandskog» eller «Skogens uro».

Jeg startet opp prosjektet mitt med temmelig konkrete motiver.  Jeg tenkte at jeg skulle fotografere livet slik det ser ut – ytre sett. Deretter testet jeg ut diverse muligheter for abstraheringer. I siste fase synes jeg at jeg har truffet en nerve i meg selv der de maleriske elementene har skapt mer liv i bildene. Mine følelser og opplevelser kommer mer fram i bildene. Fotografiets muligheter er fantastiske!

Jeg kan likevel ofte kjenne meg litt jaget med kamera i hånden. Noen ganger kan strevet etter blinkskudd ta bort litt av roen som skogen kan gi grobunn for. Derfor vil jeg nå i større grad la kamera ligge hjemme når jeg er på tur – selv om jeg da kan gå glipp av potensielle blinkskudd.

RomaProsjektet går dermed inn i en ny fase: Tegning/maleri.

Tradisjonelt har jeg tenkt om meg selv at det er male og tegne jeg kan, men nå føler jeg meg usikker igjen, på samme vis som da jeg tok opp fotograferingen igjen i 2010, etter mange års pause. Nå vil jeg prøve å få til samme reisen som jeg har gjort med kamera. Hvilken stil skal jeg velge å arbeide mot? Kanskje jeg kan få til en tilsvarende reise som jeg har gjort med kamera? Disse tegningene og akvarellene er eksempler på ulike uttrykk som kan være aktuelle.  Skal jeg velge en stil der jeg detaljert kopierer naturen, eller skal jeg i større grad skildre stemninger og mitt eget temperament? Kanskje begge deler?!

Bli gjerne med meg på reisen videre!

Magne

Sceneskifter i sørlandsskog – Del 1 er ferdig

Siden februar 2012 har jeg brukt mye tid i skogsområdene rundt grenda Erkleiv mellom Vennesla og Birkenes kommune. Min plan var å lage et portrett av dette skogsområdet. Det skulle være mitt pausested. Et sted jeg kunne trekke meg tilbake for å nyte natur og slippe alle grublerier. Jeg har hatt en fantastisk tid her, men jeg har på ingen måte sluppet unna mitt grublersinn. Arbeidstittelen har vært «Sceneskifter i sørlandsskog», men nå er det foreløpig omdøpt til «Skogens uro». (Prosjektbeskrivelsen finner du her: magnemyhren.no/WP/present-project/)

Del 1 er nå ferdig, og nedenfor finner du noe av det fotografiske resultatet.

Prosjektet som helhet er på ingen måte over. Mer om det i videre bloggposter…
[unitegallery Sceneskifter]