Dunder og brak

Sensommer-151

Insektsommer. Klegg. Som stille, lumske jetfly. Uberegnelige droner. Myggolje, lange ermer og bukseben, netting og hodeplagg. Summing nært, bulder langt borte. Noe er i gjære. En bekk spiller perkusjon mot steinene der den farer ned i Vettetjønn. Ellers ganske stille.

Koboltblå himmel byttes ut mot mørk gråblå. De hvite blondene rundt skyene viskes bort. Som skumring midt på dagen. Et glimt. En-to-tre — tolv-tretten. Enda noen kilometer unna. Jeg har trukket meg i regnponsjo og dratt kanoen på land. Sitter og venter i den.

Glimt og smell kommer med få sekunders mellomrom og fra alle kanter. De første ringene tegnes i vannspeilet. Dråper plasker mot hodet som skarpe nåler. Vannsekken er åpna. Krana er satt på for fullt!

De siste dråpene klarer ikke slukke spritflammen på stormkjøkkenet. Først posemiddag brygget på ølfarget vann, og snart nytrukket kaffe. Hva skal vi med TV-kvelder i stua når skogen har slikt å by på?! Frisk og nydusja skog, og med kaskader av grønnfarger ingen kunstner kan drømme om å gjenskape!

Magne

Smak av honning

Øyegodt.

Søtsyn.

Sukkerblikk.

Som eimen av nektar og honning.

Et blendverk ved en hvilken som helst dam,

et tilfeldig blinkende tjern,

et småvann,

en pytt.

Det er likevel en sjelden åpenbaring,

fordi vi vanligvis bare haster videre

til neste stopp.

Der vi likevel

ikke stopper opp.

Magne

Den unge

ungForeldrene har gjort sin del av jobben. Den unge må klare seg selv.

Stå på egne ben. Kjenne at vingene bærer. Skaffe sin egen mat. Finne sin egen vei.

Ingen har lovet at det skal bli en enkel reise.

(Nøtteskrike, kylling)

 

Magne

 

9BCF245B-199C-41C1-83A70E3989B10A68-C3549988-A51D-40EF-B4A8371020561221

Farger

Tiriltunge, markjordbær, revebjelle.

Trodde du kanskje du måtte til by eller på kjøpesentre for å finne fargekart?

Visste du ikke at også naturen bruker oppskrifter og finner de riktige nyansene for hver blanding?

Trodde du kanskje  det bare var oss materialister som bedriver sløseri?

Da har du ikke vært i det fri noen gang!

Magne

La meg jakte på mitt vis

 

Jeg flyter på et stille skogsvann med lydløse forsiktige tak. Sender vannvirvler videre i rekker. Der snadrer en enslig stokkand – i vinden – umerkelig svak, og ved bredden noen kvister som knekker – en råbukk slank og rak.

Jeg har ikke våpen med flintspiss. Jeg har ikke børse. La meg likevel jakte på deg på mitt vis, før du forsvinner igjen og er borte.

Magne