Jeg har hatt mye teknisk trøbbel med bloggen i det siste. Nå prøver jeg imidlertid å ta opp tråden der jeg slapp – Dovre. Disse bildene er fra turen min til området rundt Snøhetta. Håper enda en ny design faller i smak 🙂
Magne
—
There has been a lot of technical problems with my blog lately. Hopefully this new start will turn out ok. These Eurasian Dotterels are photographed at Snohetta at Dovre.
Hopefully you will also like this last theme-changing of the blog.
Når en engasjerer seg i fotografering av fugl, kan hvert nytt hjelpemiddel gi et rush av adrenalin. Det er en klar fare for at en kan tråkke over en grense der ens eget behov for super-fotoet kan overskygge empatien for andre individer. Vi er alle levende vesener på denne jorda med rett til våre egne liv og livsbetingelser enten vi er dyr eller mennesker. Derfor mener jeg at det som bør styre fotografens lidenskap for virket, må være empatien overfor foto-objektene. Et slags elsk din neste som deg selv. For meg er det kjærligheten til naturen som må forenes med jakten på estetiske produkter. Skal man produsere estetikk, kan man vel ikke gjøre det på en uvakker eller uanstendig måte.
Rettesnoren min blir da lidenskap og empati.
Jeg hadde en artig dialog med denne karen her. Jeg hadde funnet meg et sted ved en treklynge og ville se om jeg kunne få lokket fram denne hannen som jeg både så og hørte godt. En liten stund satt jeg der og hadde en slags dialog med han vie min mp3-spiller. Etter en liten stund trakk jeg meg tilbake, og han hadde vunnet kampen mot denne rare inntrengeren. En del dager senere var jeg innom samme område, og før jeg hadde summet meg, stod han der på en kvist et par meter fra meg. Jeg fikk en følelse av at han kjente meg igjen og ville si tydelig ifra. Der stod han lenge og sang mot meg mens jeg forsiktig strakte ut bena på stativet for at jeg skulle få tatt noen bilder. Selvsagt regnet jeg med at han snart ville fly, men fuglefoto uten stativ er bortkastet likevel, såjeg måtte prøve. Han fløy ikke!
Magiske øyeblikk å møte tvekampens mester på ny. Stunder som øker ens rikdom.
Magne
—
One should use empathy as a guidance in one’s passion in photographing birds and other wild-life.
Det blir en serie framover nå av blåstrupebilder. Jeg holder igjen til siste blåstrupepost det bildet som jeg mener er best. Alle disse er av noe høyere oppløsning, og det siste vil passe som wallpaper for store skjermer.
—
This is the first of images in a series of Bluethroats. A little higher resolution than I normally posts. The last and best one wil be fitable for large wallpaper screen-resolution.
Dagen ved Snøhetta gav meg også muligheter for å fotografere snøspurv, en art jeg av naturlige geografiske grunner sjelden ser. Forrige gang tror jeg må ha vært da jeg for over 25 år siden var i militæret i Alta i Finnmark. Fuglen var lite sky her ved Snøhetta og jeg kom ganske nær. Den hadde ingen interesse for lokkelyd, så det var liten vits i å bruke det, men likevel kom jeg altså ganske nær. Her er det hannen som er mest i fokus. Hoa var der også, men jeg får ha mer fokus på henne en annen gang.
—
At Snohetta I also photographed Sow Buntings. They were’nt particulary shy, so I got quite close. These are images of the male.