Riktig liggestilling. Godt og lunt. Varmen fyller hele soveposen. Et par iskalde drag av kveldsvinden stryker over kinnet – svaler.
Karlsvogna begynner på ny å tre fram mellom trekronene idet den blå timen går inn i natta. Et par stokkender lander og står på vannski bortover Vettetjønn, mens svartrosten og rødstrupen synger duett. Et dovent insekt suser på lavt turtall forbi i den kjølige vårnatta.
Var det en grein som knakk der borte? Nei, det var visst ingenting…
Trepiplerke… Skogsnipe… Mye å få med seg når man bruker ørene som øyne.
Her ligger jeg og registerer livet i skogen den siste dagen i april. Skal jeg holde øynene oppe, eller skal jeg sovne fra det hele? Større dilemma enn dette har jeg ikke akkurat nå.
Tenker litt på en liten, solhungrig luring jeg studerte for noen timer siden. Den likte visst det gule trekke til soveposen min… Verdens nordligste krypdyr…
Så tenker jeg ikke så mye mer…
Magne