Noen ganger lønner det seg å våkne tidlig. Bilder fra i morges.
Some days its better to get up early. Images from this morning.
Magne
Vintermorgen – Winter-morning
Fysisk sett hjemme, mentalt ute (Norwegian text)
Det er begrensa hva slags utflukter en kan foreta seg med influensa i kroppen. Men opplevelser behøver ikke avgrenses av fysiske realiteter. I tanken kan du fly både hit og dit. Du kan dra steder du har vært før for å gjenoppleve hendelser, stemninger, lukter, lyder eller noe du har sett. Eller du kan dra dit du ikke har vært før, oppleve det du ikke før har opplevd, se det du ikke har sett – som indre forestillinger.
Jeg er så heldig at jeg også kan tegne ned noe av dette som er inne i hodet – som forestillinger – og da drar jeg ut selv om jeg er hjemme.
Jeg kan også forandre virkeligheten som jeg lyster når jeg tegner. Ingen ville kritisere en tegning for ikke å avbilde virkeligheten. Konseptet med tegning er jo nettopp å fantasere om en annen virkelighet, så kan fotografiet ta seg av dokumentasjonen.
Her er en tegning av mitt skoglige Paradis. Det er realistisk nok til å gjøre hovedfortellingen sann, men likevel så forskjellig fra et ekte kart, at du må ha god tålmodighet og interesse for detektivarbeid om du skal kunne klare å finne fram dit selv.
Ellers kan du la tegningen være et eksempel på de tusenvis av idyller våre bynære skoger kan by på og forhåpentligvis bli inspirert til å finne ditt eget Paradis.
Å navnsette de ulike områdene er en lek i seg selv.
Magne
Vått, for tungt og for hardt
Etter tungt snøfall og påfølgende regn – står lavvoen da? Var det lurt å sette den opp under store beskyttende furuer? Våt snø – høyt oppe… .
Jeg finner teltstanga – de ulike delene. De ser rare ut.
Gravende hansker, gjennomvåte av isvann og snø. Speiderøksa. Den unge bjørkas dager er talte. Den står i skyggen av en gigant, så den vil det likevel bli lite ut av. Ferdig hugget til gjør den jobben – kanskje bedre enn alumniniumen.
Ved utsikter til større snøfall siden, vil jeg dra inn til teltet og legge teltstanga ned.
Jeg kunne tatt bilder av et underlig telt, men velger heller å fotografere bekken med det kalde, friske vannet.
Magne
Sørlandsskog – The woods of Southern Norway
Tegning av området jeg bruker det meste av min fritid på for tiden. «Kartet» strekker seg over et område på fem ganger tre kvadratkilometer og består av daler, fjell, skoger, sletter og myrer. Det meste er ganske uberørt.
Jeg har tatt meg en del kunstneriske friheter i denne tegningen, så den vil ikke fungere som en hjelper for tur. Da må du nok finne frem de tradisjonelle kartene.
Hvis jeg kan kjenne at jeg er fornøyd med dette kartet framover, vil jeg bruke det for å binde sammen fortellingene fra disse skogene. Hvis ikke, må jeg lage et nytt:-)
—
A drawing of the area I spend most of my spare-time these times. It stretches five kilometres from the west to the east and three from north to south.
Magne
Mår (Martes martes) – European pine marten (norweian text)
Kveldstur. Seks til syv minus. Skare og femten centimeter nysnø. Stillhet, men innimellom hviner snøen rundt skavlene. Kalde snøkorn i ansiktet. Smelter. Knasing fra grove støvler mot underlaget. Blodsmak i munnen som en tørr svie. Snøen gir nok lys. Lite vits i å bruke hodelampene, så de er for det meste av. Må ha en pust. Månen titter innimellom ned på oss gjennom et tynt skylag. Elgsporene. Fire elger i forgårs. Har kryssa ruta på skrå og inn i mellom snøtunge graner. Hva med fossekallen? Bekken har bare små åpninger nå. Kallen sitter vel og sover i skjul et eller annet sted. Stadig flere mårspor. over flatene, snart hit og snart dit. Inn under ei rotvelt. Lille Vette-tjønn ligger under snødyna. Vi lyser utover og ser om vi kan oppdage lysende øyne i mørket. Elg. Rev, kanskje. Ingen lysende øyne. Spennende likvel. Mårspor overalt nå. Den gamle ribba og hundepølsene har kanskje gjort jobben. Ingen tvil. Åtet er funnet. Har problemer med å finne trestammen der pølsestoffet er gnidd inn. Ingen rester. Barken er helt skrapt rein. Her har ikke noe gått til spille. Pølse med barkebrød, altså. Flere tusen bilder er det plass til i et viltkamera. Best å få det godt plassert. Riktig høyde og riktig vinkel. Sløsing med pølsa. På stammen, på ribba, inn i nettingen. Gni det inn. Og så honning. Måren vil få et matsjokk, et gilde den ikke kunne drømme om. Kan den vennes til at jeg er i området framover? Kan det oppnås tillit?
Over Trollmyr. Tiurspillet skal planlegges godt. Tre små stammer der, og to der. De må fjernes. En liten hylle i østkanten. Her vil kamuflasjen gli perfekt inn, og vindretningen vil for det meste komme riktig vei. Kanskje det like mye blir elg eller rådyr i skodde som festes til minnet? Kanskje en rev i skumringen.
Magne