En svært travel uke har ført til litt sen publisering av tur nummer to. En meget strabasiøs tur der regnet bøttet ned. Da jeg kom hjem på søndag kveld (11. august) kjentes det som om jeg hadde tømt kroppen for alle tilgjengelige krefter.
Lys, vind og bølger skiftet stadig, og jeg måtte memorere det første maleriet på lørdagen så godt jeg kunne. Den første delen av prosessen ble strømmet live på Facebook:
Dette er temmelig stressende i seg selv, men også litt morsomt med kommentarer og dialog underveis.
Da jeg malte det brune maleriet, måtte jeg memorere på en annen måte. Jeg slet med å finne motiver fra under duken, og jeg valgte derfor å male dette ved å la staffeliet stå beskyttet der, mens jeg flyttet meg selv ut og inn fra regnbeskyttelsen. Ikke helt optimalt.
Maleri nummer tre ble malt på søndagen. Da var utfordringen at vannet hadde steget så mye at det var vanskelig å finne et klart skille mellom land og vann. En liten omgang med palettkniven mot slutten frisket litt opp i et litt for pirkete maleri.
Kreftene ebbet ut, og det var ingen mulighet for å få til et fjerde bilde. Det ble bare disse tre denne gang.
Kommende uke drar jeg igjen ut, men denne gang sammen med to gode venner. Georg Kayser (sosionom) og Alfred Røyksund (familieterapeut). Rundt levende ild skal vi samtale om temaet «sjikt» som metafor for hva som kan hende når et menneske møter et annet. Er det slik at vi ser gjennom en overflate og finner sjiktvise dyp hos den andre dersom forholdene ligger tilrette?
Magne