Sjikt – niogtyvende dagstur
Nå har jeg malt tre malerier der ute ved vannet i skogen som dere ikke har fått sett. Jeg visket dem ut da jeg ikke ble fornøyd med dem. Jeg har til sammen malt mer enn femti malerier der i løpet av hele prosjektperioden. Selvkritikken blir sterkere å sterkere, og det var godt å feste bølgene til maleplata igjen.
Fortsett å lese «Sjikt – niogtyvende dagstur»Sjikt – åtteogtyvende dagstur
En fantastisk dag. Solrik og lite vind. Mens jeg satt og malte, så jeg refleksen av en spurvehauk i vannet – som et prosjektil. Jeg løftet hodet og den forsvant inn i et kratt. Like etter svømte det ut en buorm fra graset i vannkanten til høyre for stokken i maleriet.
Rikt.
Fortsett å lese «Sjikt – åtteogtyvende dagstur»Sjikt – syvogtyvende dagstur
Når man går tett på og bruker en uvant vinkel, kan det kjente bli ukjent og nærme seg det abstrakte.
Fortsett å lese «Sjikt – syvogtyvende dagstur»Sjikt – seksogtyvende dagstur
Yr meldte mye regn i dag, og regn ble det. Jeg hadde en forestilling i dag om at jeg skulle klare å male to, og jeg begynte sågar på enda et, men visket det ut igjen. Selvkritikken synes å bli sterkere for hver gang jeg får til noe nytt. Derfor var jeg heller ikke fornøyd med det som vises her, men folkene rundt meg overbeviste meg…
Fortsett å lese «Sjikt – seksogtyvende dagstur»