Jeg har stadig stoppet opp for å planlegge veien videre, og denne veien har blitt staket ut på bakgrunn av hvor jeg har vært i livet på det aktuelle tidspunktet. De siste årene, og til og med de siste månedene, har bydd på mange skiftninger og ulike perspektiv. Særlig har sykdom og helsetilstand spilt en avgjørende rolle for tankene mine om nær og fjern framtid.
Jeg har startet opp diverse nettsteder, planlagt for podcaster, drevet med naturfoto, undervisningsfilming, dokumentarfilming, litografikurs… Jeg har utviklet en bestemt maleteknikk der jeg blander akryl og casein, jeg har malt med akvarell og gouache, med olje og alkyd… Det har vært en nærmest umettelig trang til å lære og utforske.
Jeg har blitt medlem i Norske Billedkunstnere og Fellesverkstedet Myren Gård.
Etter at jeg var ferdigutdannet lærer har jeg tatt videreutdanning og studert religion, sosialantropologi, naturfag, matematikk, norsk, veiledningspedagogikk og master i design, kunst og håndverk.
I sydomsperiodene brukte jeg mye tid til å lære meg ting jeg kunne få bruk for som frisk, eller jeg planla hvordan et et liv med sykdom kunne leves godt.
Nå, i juni 2023, har jeg vært frisk i tett på et halvt år etter at jeg fikk medisin som traff som den skulle. Derfor er det det dette jeg nå vil planlegge for – et aktivt liv som frisk! Hvilke ting skal jeg da ta med meg videre av alt jeg har funnet på min vei – i god Askeladden-ånd?
Siden jeg har full lønn som lærer og ikke trenger å bekymre meg særlig for om bildene blir solgt eller ikke, kan jeg velge en kompromissløs strategi med å male akkurat det jeg vil uavhengig av salgspotensialet. For hvorfor skal jeg nå satse på å slå igjennom kunstnerisk med en bestemt stil eller tematikk, når jeg kan velge helt fritt?! Dette er kanskje for luksus å regne for andre kunstnere, som satser alt på dette ene kortet. Deres fordel blir likevel muligheten til å nå lengre mht deres potensial, enn hva jeg vil rekke, både kunstnerisk og markedsmessig.
Naturalistisk holdning
Fra en kristen verdensanskuelse og tro, har min grunnleggende tvil ført meg i en mer naturalistisk retning. Jeg ser for meg, og holder for mest sannsynlig, at vi er alene i denne verden. Da er det ingen Gud å forholde seg til. Vi har fått denne ene billetten til livet, og vi må bruke denne ene muligheten så godt som mulig! Det er skummelt og det er nakent. Noen ganger er det lettere dersom vi forestiller oss at det er noen større enn oss som kan ta over i kriser og ordne opp, noen å støtte seg til. Jeg har da ikke en slik en å støtte meg til lengre. Jeg må ta ansvar for mitt eget liv alene, men sammen med menneskeflokken(e) min(e). Jeg må ta min del av ansvaret for at vi mennesker ødelegger denne vår eneste verden, og jeg er medansvarlig for å forsøke å helbrede den igjen.
Kunstsfærene
I romantikken og senere naturalismen på 1700-1800 tallet lærte kunstnerne seg hvordan man kunne bruke kunstneriske virkemidler til å beskrive naturen, slik som også naturvitenskapen arbeidet med det samme. Så beveget mange kunstnere seg videre og undersøkte hvordan maleriet kunne vise hvem menneskene egentlig er (ekspresjonismen) og videre via en lang linje mot at maleriet skulle være nok i seg selv, og til slutt døde selve maleriet. Nå har maleriet gjenoppstått og kunstnerne velger tema og teknikk som fra et koldtbord. Naturalistisk gjengivelse av naturen har lenge vært uglesett blant kunstkjennere, men dette synes endelig å endre seg litt.
Mitt kunstneriske virke
Jeg har glede av å overføre noe av det jeg selv ser i naturen til hvite maleplater på en så teknisk overbevisende måte at mennesker kan glede og undre seg over hvordan det er gjort og hvordan det kan være så vakkert.
Jeg opplever at det gir mening i vår teknologiske og dramatiske tid å bruke tid å krefter på å studere naturen, den vi i så stor grad stadig fjerner oss fra. Kanskje kan jeg videreformidle noe av det jeg opplever dypt inne i skogene eller på fjellet på en slik måte at også flere får syn for de små tingenes verdi.
Jeg har glede av de små tingene i naturen, og jeg ønsker å løfte disse fram for menneskene til å se dem. Noen ganger maler jeg enkeltstrå og -blader, kanskje til og med plassert i gjørme, og finner i dette grunner til å leve og ta vare på.
Jeg har tro på langsomme prosesser og at det i vår tid er viktigere enn noensinne. Derfor tror jeg at ærlige og nitidige studier av naturen kan være en motvekt i vår fremmedgjorte algoritmestyrte skjermverden.
Etter «Forty Friday Afternoons» og «Sjikt» (Del1) ser jeg konturene av at jeg både teknisk og praktisk kan male nettopp slike bilder. Jeg ser også for meg at jeg ikke trenger å tenke så mye på podcaster, bildeskolen, youtube eller lignende, men jeg kan stupe inn i nettopp dette maleriske universet som jeg elsker så høyt. Slik sett knytter jeg også bånd til den unge gutten Magne som på sytti- og åttitallet levde og åndet for maleri og fugletitting!
Magne
(Dette innlegget er ment å være under stadig endring slik at retningen i stadig større grad kan fininnstilles.)
Oppdatering 29 november 2023
Siste del av sommeren samt hele høsten har all min ekstratid handlet om å bygge terrasse på hytta og å bygge kjøkken for min datter. Når dette nå i stor grad er ferdig, planlegger jeg for et nytt framstøt igjen. Nå er det imidlertid mørketid og begynnende vinter. Bekkeleiene er fryst til og sjiktene kan være vanskelige å få øye på. Likevel sikter jeg på å dra ut i heia etter undervisning på fredager. Sykkeltralle og piggdekk så langt det er mulig. Dessuten tar jeg med meg lys for at ikke mørket skal bli noen hindring.