Sjikt – Bekkefar 30

Berøring

Olje på plate 30×30 friluftsmaleri

Jeg har i de siste par ukene fundert mye over begrepet berøring. Jeg tenker at det går an å utvide bgrepet til noe mer enn bare det å ta på noe. Når jeg sitter her ved denne svulmende bekken, så er det så mye mer jeg berøres av.

Jeg berøres av det jeg ser – og det endrer seg hele tiden under skiftende skydekke. Jeg berøres av luktene jeg kjenner – og det endrer seg hele tiden når vinden sender de forskjelligste substanser til reseptorene i nesa mi. Jeg berøres av hudens fornemmelser – og det er ikke likt når sola titter frem, når et vindkast stryker gjennom landskapet eller når dampen fra vannet når meg. Jeg berøres av det jeg hører – den øredøvende lyden av vannmassene, dumpe lyder når vannet vender på steiner, når en fugleflokk flyr forbi.

Sansene mine oppfatter alle delene som samlet blir en totalitet av berøring.

Jeg vil berøres mer!

Jeg vil selv berøre!

Magne

Sjikt Bekkefar 29

Friluftsmaleri 30x30cm olje

Altså – endelig en tur ut som også resulterte i et maleri. Jeg tenker at dette kan passe greit inn i serien blant bekkebildene. I dag gjorde jeg en fin oppdagelse når det gjelder selve maleprosessen. Det vil gjøre det litt enklere å male de mange vannets krumspring videre.

Det er september og sensommeren har fremdeles et godt grep. Gresset er grønt og struttende, og vannet svulmer i bekkene.

Magne

Sjikt Bekkefar 28

Sjikt Bekkefar 28 fra tidlig i juni i år. Istedenfor den vanlige totimersrutinen, ble dette maleriet så krevende at jeg brukte to hele dager på å male det.

På grunn av helseutfordringer har Sjikt Bekkefar blitt et prosjekt som har strukket seg over svært mye lenger tid enn jeg la opp til. Men jeg har holdt fast i det, og jeg vil gjøre det ferdig slik at det kan bli til en utstilling en gang. Helseutfordringene har vart i en del år nå, men de har ikke hindret meg fra å tenke lange tanker, arbeide i langsomt tempo og ha langsiktige målsettinger.

Fortsett å lese «Sjikt Bekkefar 28»

Sjikt Bekkefar 27

Sjikt Bekkefar 27

Det var ikke så lett å male i dag. Formen var ikke den beste, og mot slutten hadde jeg ganske mye hodeverk. Likevel malte jeg. Likevel gikk jeg på tur etterpå. Likevel sovna jeg i solsteika. Likevel…

Noen ganger kan man bare gjøre noe likevel…

Magne

Sjikt Bekkefar 22-26

Det er symptomatisk for fasen jeg nå er i i livet; at jeg ikke helt klarer å tygge unna. Jeg har vært ute og malt noen malerier som jeg har underkjent og vaska ut igjen, og jeg har malt disse fem her som jeg tar med videre.

Mange ganger de senere årene har jeg hatt kreative og arbeidsrike perioder, andre ganger har det butta litt i mot. Nå jobber jeg lite igjen som lærer, og tida er mer tilgjengelig til det å være ute. Når jeg er ute, er det som om plagene i hodet risler ut av kroppen, og naturen oppsluker meg.

Så er det dette med tilstedeværelsen. Når jeg sitter ved vannet å forsøker å ta inn og feste det til maleplata – det jeg har foran meg – er det som at alt annet forsvinner. Jeg kan bli fortvila noen ganger fordi det er så vanskelig å få til slik jeg vil, men likevel er det fantastisk å ha noe slikt å gå så opp i.

Magne

Translate »