Dag førti – Fredag 31 august 2018. Oppstart 14.40
I overkant av to timer
30cm x 30cm
Olje
Det er med et visst vemod jeg nå skriver siste innlegget fra siste dag i det omfattende maleprosjektet. Jeg har nå tatt dere med inn i en usminket arbeidsprosess der både oppturer og nedturer er behørig presentert.
Ofte beskriver jeg hvordan jeg blir nedtrykt over at jeg ikke får til den kvaliteten jeg ønsker. Hva en nedtur er, er nå likevel forskjellig fra person til person. Dessuten kan suksesser fra en tidlig fase blekne når den sees i ettertid – dersom jeg har hatt en utvikling over tid.
Det er også slik at bilder som jeg selv er misfornøyd med sees i et annet lys av andre enn meg selv. Når ulike personer kommenterer bildene fra dette prosjektet, synes jeg det er interessant å se hvor lite samstemte de er. Noen liker det ene, og andre liker noe helt annet.
Disse aspektene gjør meg litt ydmyk. Jeg vil derfor i dag ikke fortelle om jeg er fornøyd eller ikke. Jeg vil la bildet stå og tale for seg selv.
Jeg har tenkt at den fredag nr 1 ble en slags port inn i en verden. Der inne var det mye å legge merke til. Jeg ble i særlig grad trukket mot granittklippen som dukker ned i vannet. Også andre detaljer ble plukket opp gjennom de førti fredagene og presentert etter beste evne. Ved dette siste maleriet går jeg på mange måter ut av porten og lukker grinda igjen.
I liten grad har jeg satt spor etter meg i naturen der inne, men naturen har satt mange spor i meg.
Magne