På lørdagen skal vi ha kursdag ute i det fri i Hellevika, Søgne. Det er et fantastisk turområde som ligger åpent og lett tilgjengelig for allmennheten. Med det flotte været som er meldt vil kanskje noen av kursdeltakerne velge å dra ut dit tidlig å få muligheter for fotografering av hav, stjernehimmel og den blå timen på morgenen, hvis den ikke blir rød i stedenfor.
På onsdag hadde jeg og min kone en tur dit for å sjekke forholdene, og nedenfor ser du noen av bildene fra den turen.
Fra en blomstereng på en ferie i Piemonte sommeren 2012. Fotografert med 50mm og mellomringer.
Dagene blir stadig lengre. Lyset er på vei tilbake. Siste del av vinteren, våren, den påfølgende sommer…
Førstkommende fredag, 8. februar, starter vi opp med første kursdag for sesongen. Forhåpentligvis blir både jeg og kursdeltakerne ytterligere motiverte og inspirerte til å bruke kameraet som påskudd for turer i skog og mark.
Kanskje en ferie skal foreviges? Kanskje er det sosiale sammenhenger som familie, barn og venner som skal festes til både minne og minnebrikke?!
På dette kurset er det fremdeles flere ledige plasser, mens på det står flere på venteliste marskurset.
Ville du hive deg med i siste liten? Kjenner du noen som kunne vært interesserte? Spre det glade budskap 🙂
Skare og fem til ti centimeter nysnø. Pudder. Uten skiftende vær får du ikke disse forholdene. Mengder med lavende snø, og underlaget blir liksom rettet ut av naturens gulvsliper. Plussgrader og regn med påfølgende frost, naturlig herding. Over det hele drysses lette fjon som en ekstra dundyne.
Hva er vitsen med å klage over regn om vinteren?!
The constant changing weather-conditions are necessary in order to establish firm ground for walking effortlessly in the snowy landscaped woods.
Det er begrensa hva slags utflukter en kan foreta seg med influensa i kroppen. Men opplevelser behøver ikke avgrenses av fysiske realiteter. I tanken kan du fly både hit og dit. Du kan dra steder du har vært før for å gjenoppleve hendelser, stemninger, lukter, lyder eller noe du har sett. Eller du kan dra dit du ikke har vært før, oppleve det du ikke før har opplevd, se det du ikke har sett – som indre forestillinger.
Jeg er så heldig at jeg også kan tegne ned noe av dette som er inne i hodet – som forestillinger – og da drar jeg ut selv om jeg er hjemme.
Jeg kan også forandre virkeligheten som jeg lyster når jeg tegner. Ingen ville kritisere en tegning for ikke å avbilde virkeligheten. Konseptet med tegning er jo nettopp å fantasere om en annen virkelighet, så kan fotografiet ta seg av dokumentasjonen.
Her er en tegning av mitt skoglige Paradis. Det er realistisk nok til å gjøre hovedfortellingen sann, men likevel så forskjellig fra et ekte kart, at du må ha god tålmodighet og interesse for detektivarbeid om du skal kunne klare å finne fram dit selv.
Ellers kan du la tegningen være et eksempel på de tusenvis av idyller våre bynære skoger kan by på og forhåpentligvis bli inspirert til å finne ditt eget Paradis.
Å navnsette de ulike områdene er en lek i seg selv.
Kart over Sørlandsskogen. Tegningen inneholder en del kunstneriske friheter.
Trær er utelatt, men kanskje de også en gang blir tegnet inn. De gule feltene er myrområder. I nærheten av Trollmyra og Lille Vettetjønn står lavvoen.
