Denne uka har jeg vært kursleder for en gruppe lærerstudenter på UIA. De har arbeidet med animasjon. Nå vil du kanskje hevde at dette må være langt på siden av naturfoto, og det stemmer jo. Men jeg synes likevel det er relevant å ta med her nå, ettersom det er en viss kursvirksomhet som drives fra denne nettsiden for tiden.
I alle fall har svært hyggelige og motiverte studenter laget animasjonsfilm, og jeg har fått lov til å dele litt av arbeidet deres her.
Dette er et lite utdrag av filmen til Johanne, Cristhine, Mariell og Sigrun
This week I’ve been working with some students at Agder University in making animation-movies. This isn’t exactly any nature-subject, but since I am doing some courses these days, I think it will be proper to share some of it anyway.
This is just an excerpt from the movie made by the students Johanne, Cristhine, Mariell og Sigrun.
Meisene er svært utholdende og takler vår barske natur både elegant og praktisk. Reiser du rundt i de dype skoger finner du dem i faste flokker. På sensommeren og høsten samler de mat for lagring. På vinteren finner de igjen matelagrene.
Som alt ellers i naturen er det også her sånn at de ulike artenes særegenheter styrer deres oppførsel. I denne sammenhengen gjelder det valg av mat, lagringssted og kompaniskap.
Det varierer litt med hvilke meisearter som finnes i de ulike skogene. Typisk kan være blåmeis og kjøttmeis, som de fleste kjenner. I bynære områder er det ofte bare disse to artene. Drar du lenger til skogs, er det også vanlig å finne svartmeis, toppmeis og granmeis.
Det kan være mange fordeler for disse små å farte rundt sammen. Kommer det en spurveugle i deres vei, et ekorn, eller et annet truende dyr, kan de slå seg sammen og skremme vekk farene. Og for at de ikke skal komme fra hverandre, kaller de stadig på hverandre med sine små lokkelyder som er helt annerledes enn den yre vårsangen.
Du skulle muligens tenke at de ville konkurrere om maten og gå i veien for hverandre, men sånn er det ikke.
Ytterst på greinene finner du i første rekke svartmeisa, den minste av meisene. I tillegg til å ha den minste kroppen, har den også det smaleste nebbet. Jeg tok med dette bildet fordi det illustrerer situasjonen. Lille svartmeis er her selveste Goliat i forhold til maurene. Småkryp som fanges, drepes og klistres fast under små barkebiter og barnåler. Når vinteren kommer, finner den maten igjen fordi den leiter på samme type sted.
Lenger inne på greinene finner du toppmeis, kjøttmeis og blåmeis. De er litt større, har noe kraftigere nebb og finner og lagrer derfor maten under litt kraftigere barkebiter. De stakkars insektene får gjerne hodet revet av så det siver ut litt klebrig væske. Dette brukes til å lime byttet fast i sprekker og under barken.
Endelig ble det en god skogstur på meg igjen. Klokka sto til ringing
0540 idag. Er det mange som ordner seg sånn på en søndag morgen? Det var
en luke i en regnværsperiode i dag med sol noen timer fra morgenen av.
Da jeg hadde kommet meg et stykke innover i skauen, lenge før det var ordentlig lys, kom en grevling byksende mot meg. Det er høye fjell med store kampesteiner og blokker i liene der, så det er perfekt for disse
dyrene. Nok av huler og hulrom å gjemme seg i. Grevlingen oppdager meg
og blir redd og skjener litt unna. Nysgjerrig er den likevel, for etter
en liten stund ser jeg den stikke snuten fram for å følge med på
tobeiningen. Det er altfor mørkt til å tenke fotografering, så jeg står
bare og følger med. Fin opplevelse.
Jeg trasker videre oppover i lia og stopper for å lytte til noen
grynt litt lenger oppe. Er det en elg som har oppdaget meg? Spenningen
stiger. Jeg har nemlig tenkt meg å finne en plass i kanten av ei myr,
sitte der litt og følge med. Vindretningen er bra, så alle muligheter
ligger åpne.
Denne forventningen om sterke opplevelser og kanskje også å få festet dem på minnebrikka, er noe av drivkraften bak disse turene. Vil en tur uten dette være mislykka? Jeg må gå litt i meg selv for å passe på at det ikke bare skal handle om trofe-jakt. Med en intens lærerjobb, er det å være aleine ute i skogen uansett en suveren måte å hente seg inn igjen på. Det var ingen større dyr å se da jeg kom fram til myra, så det bar videre innover i skauen. Ingen ordentlige stier her, bare dyretråkk og totalt overgrodde kjerreveier fra en tid da denne skauen ble kultivert. Nå er det urskog.
Kaffepausen smaker godt på toppen av en rund topp, et lite fjell, med
flott utsikt over større myrområder. I vest gjør ei bikkje uavlatelig,
og jeg tenker at kanskje om den har fått los, så vil elgen bli jaga mot
utsiktspunktet der jeg sitter. Elgjakta er i gang, og vi som ferdes i
disse skogene har ulike hensikter. Det ble ingen elgbilder.
Jeg begynner å bli litt stressa når jeg tenker på at jeg denne gangen har litt lett oppakking for uvær. Jeg vet at regnet er i anmarsj. Det er en ganske strabasiøs tur mot bilen igjen, så jeg må ikke ha for dårlig tid. Ergerlig er det da at jeg akkurat denne gangen skal komme over både gjerdesmett og vintererle, som begge er artige fotomotiv, uten å ha ro på meg til å jobbe med dem. Jeg må bearbeide meg selv litt igjen og minne meg på at det kommer flere muligheter.
Når verken loff eller kneip er å oppdrive, får det holde med barkebrød!
I det jeg nærmer meg der jeg har parkert bilen, slipper stresset noe.
Nå har jeg været under kontroll og kan senke skuldrene litt. Jeg blir
var en avkutta grein i grøftekanten og stopper opp. Bever?! Jeg kan ikke
la være å bruke litt tid på dette, og undersøker skauen i nærheten. Ny
dam på gang! Men litt sørgelig likevel, for plasseringen er håpløs.
Dette er akkurat ved et område der en bonde arbeider med ved, og en dam
der vil ikke tolereres.
Beverland
Mange timer ute uten fotografering av noe slag! Jeg bestemmer meg for
å dokumentere beverens arbeid, og så finner jeg en og annen artig
mosedott…
Magne
—
Long trip this sunday morning. Lots of experiences, but few pictures. Great to get out anyway!
Her er en ny tegning for Arve Henriksens beverfilm. Den viser litt av
dammer og vannveier som oppstår i et landskap etter bevernes arbeid i
skogen. I filmen vil flere versjoner av kartet vise oppdemming og
utviklingen av nye tjern og kanaler som oppstår.
Beverdalen Vannveier – Waterways
Beveren er ingeniøren blandt de ville dyra våre.
—
Here is a new drawing for Arve Henriksen and his film about beavers. It shows dams and waterways formed by the work of beavers. In the film several versions of the map will show the development of the landscape as new tarns and channels appear.
