Strukket, brettet og bøyd

30×30 cm olje, ferdig på stedet.

Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.

Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.

Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.

Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.

Magne

Sky-speilinger

Vannet er grunt i en liten skogsbekk, og du kan se steingrunnen klart i skyggen av skogen bakenfor. Så kommer skyer og teppelegger deler av den klare vannflata. Dypene sees ikke lenger. Til gjengjeld blir nye ting synlige, som vannhinnas sirkelkrusninger på overflata. På ett eller annet vis forklarer og forteller disse noe nytt om dybdene, men kanskje som en gåte. Det er komplekse systemer vi har å gjøre med. Jeg kan tro jeg har fått tak på det og ser det som det er. Brått er det likevel helt annerledes. Skyene er borte, så også den synlige vannhinna. Bare mysterier tilbake.

Fortsett å lese «Sky-speilinger»

Granitt og vann

Jeg jobber for tiden med oppfølgerprosjektet «Sjikt, Del 2». Jeg ønsker å fordype meg videre i tematikken:

– Å undersøke hvordan lagene i vann framtrer sammen med omgivelsene.

Men nå vil jeg videreutvikle arbeidsmåten. Jeg vil uten hjelp av foto arbeide med store malerier i studio. Basen for disse vil være friluftsmaleriene, skisser og notater gjort på turene i naturen.

I dag ble jeg dessuten tatt opp som medlem på Fellesverkstedet Myren Grafikk, og der vil jeg lage grafikk på grunnlag av det samme materialet.

Fremdeles samarbeider jeg med mine tre terapeutvenner, Alfred Røyksund, Georg Kayser og Toralf Tronstad, om tenkningen rundt prosessene i arbeidet vårt. Det kan være både de og jeg ser sjiktene i menneskemøtene eller naturfenomenene stykkevis og delt, og det å finne klarhet blir vel noe vi kan skimte langt i det fjerne. Likevel sitter vi aldri tomhendte tilbake.

Fortsett å lese «Granitt og vann»

Bortelid – Et mulig ekstraprosjekt

Jeg bruker en del tid på hytta i fjellskogen på Bortelid i Åseral. For tiden tester jeg ut andre maleteknikker enn olje fordi jeg ønsker å få til turer over flere dager i strekk og male underveis. Da er det viktig å ha lett oppakking.

Teknikken jeg utvikler her er foreløpig en blanding av kasein-(melkestoff) maling og akryl maling. For å få til relieffvirkninger i penselstrøkene bruker jeg en akrylpasta som Golden har laga. Den inneholder en del papirstoff som ikke krymper så lett når vannet i malinga er fordampet. Foreløpig synes jeg teknikken virker lovende, men jeg har fått ideer i dag med hensyn til å utvikle teknikken videre.

Motivet er hentet et par hundre meter fra hytta.

Magne