Skildringer gjennom malerier, foto, video, lyd og tekst
Jeg har stadig stoppet opp for å planlegge veien videre, og denne veien har blitt staket ut på bakgrunn av hvor jeg har vært i livet på det aktuelle tidspunktet. De siste årene, og til og med de siste månedene, har bydd på mange skiftninger og ulike perspektiv. Særlig har sykdom og helsetilstand spilt en avgjørende rolle for tankene mine om nær og fjern framtid.
Fortsett å lese «Veien videre»
Jeg følger bekkeleiene videre i jakten etter sjiktene.
Vannhinna krummer og bøyer seg der den kastes utfor et platå. Bunnen nedenunder blir fordreid og gjør vannfallet synlig. Sola belyser de skarpeste kantene av vannbuktningene og skaper tydelige tegninger, mens slakere bølger får et noe mørkere preg.
Speilinger av nærliggende gresstrå, tuster og greiner forsterker inntrykket av vannet, og bakenfor kan også himmelen og enkelte trær skimtes som i et diffust speil.
Jeg malte den første delen mens området lå i skygge, for jeg visste hvor sola ville komme. Dermed fikk jeg mulighet til å jobbe konsentrert i tre timer med å avkle vannet stadig flere hemmeligheter.
Magne
Vannet snor seg gjennom landskapet, gjør en yttersving, snur brått og tar motsatt vei. Den sliper og gnurer på steiner og sand. Overflaten beskriver bunnen, men på indirekte og mystisk vis.
Magne
Det er i ferd med å grønnes i skogen. I en liten bekk tilsløres overflaten av grønnskjær ispedd flekker med blå himmelspeilinger.
Magne
Inne i litt dype og trange skogsdaler kan en finne slike bekkefar som dette. Sand og runde steiner sammen med steiner av litt nyere dato, som enda ikke har blitt slipt til. Himmelen er synlig også her, men kun glimtvis der den får slippe til som speiling mellom trestammer og -kroner.
Jeg blir særlig opphengt i mosen som dekker steinene over og under vann. Det er som et tett teppe som er strødd utover som rester både her og der. Harde steiner mot stofflig mose og flytende vann.
Fortsett å lese «Urskogsbekken»