Det er symptomatisk for fasen jeg nå er i i livet; at jeg ikke helt klarer å tygge unna. Jeg har vært ute og malt noen malerier som jeg har underkjent og vaska ut igjen, og jeg har malt disse fem her som jeg tar med videre.
Mange ganger de senere årene har jeg hatt kreative og arbeidsrike perioder, andre ganger har det butta litt i mot. Nå jobber jeg lite igjen som lærer, og tida er mer tilgjengelig til det å være ute. Når jeg er ute, er det som om plagene i hodet risler ut av kroppen, og naturen oppsluker meg.
Så er det dette med tilstedeværelsen. Når jeg sitter ved vannet å forsøker å ta inn og feste det til maleplata – det jeg har foran meg – er det som at alt annet forsvinner. Jeg kan bli fortvila noen ganger fordi det er så vanskelig å få til slik jeg vil, men likevel er det fantastisk å ha noe slikt å gå så opp i.
Magne
