Urdansen

Slik føres livet videre: En evig jakt mellom han og henne.  Hun; et utsøkt smykke. Han; en sort ridder. Den samme dansen har vært danset i millioner av år. En for alltid vedvarende runddans. Startet lenge før homo sapiens satte sine første spor i sanden, og kanskje vil de fortsette i millioner av år etter oss.

Magne

Sort høstlibelle (hun og han)

Planten heter Rome

Vann og klorofyll

Sensommer-178Vann og klorofyll. Selve livets grunnlag.

Jeg blir ikke mett på alle nyanser fra den grønne fabrikken. Noe går mot blått, noe mot gult. Noe går mot grått og noe mot brunt. Noen ganger er det overlapp mot rødt, eller kanskje hvitt… Variasjonsbredden er uendelig.

Og så vannet da; den enkle, men geniale kjemiske forbindelse! Tenk bare på den tynne hinna som bærer væsken som i en sekk! Et mirakel i seg selv.

Lyset er motoren i det hele. Hun gjennomstrømmer alt.

Magne

Dunder og brak

Sensommer-151

Insektsommer. Klegg. Som stille, lumske jetfly. Uberegnelige droner. Myggolje, lange ermer og bukseben, netting og hodeplagg. Summing nært, bulder langt borte. Noe er i gjære. En bekk spiller perkusjon mot steinene der den farer ned i Vettetjønn. Ellers ganske stille.

Koboltblå himmel byttes ut mot mørk gråblå. De hvite blondene rundt skyene viskes bort. Som skumring midt på dagen. Et glimt. En-to-tre — tolv-tretten. Enda noen kilometer unna. Jeg har trukket meg i regnponsjo og dratt kanoen på land. Sitter og venter i den.

Glimt og smell kommer med få sekunders mellomrom og fra alle kanter. De første ringene tegnes i vannspeilet. Dråper plasker mot hodet som skarpe nåler. Vannsekken er åpna. Krana er satt på for fullt!

De siste dråpene klarer ikke slukke spritflammen på stormkjøkkenet. Først posemiddag brygget på ølfarget vann, og snart nytrukket kaffe. Hva skal vi med TV-kvelder i stua når skogen har slikt å by på?! Frisk og nydusja skog, og med kaskader av grønnfarger ingen kunstner kan drømme om å gjenskape!

Magne

Smak av honning

Øyegodt.

Søtsyn.

Sukkerblikk.

Som eimen av nektar og honning.

Et blendverk ved en hvilken som helst dam,

et tilfeldig blinkende tjern,

et småvann,

en pytt.

Det er likevel en sjelden åpenbaring,

fordi vi vanligvis bare haster videre

til neste stopp.

Der vi likevel

ikke stopper opp.

Magne