Den stille tiden
Soldoggen er borte fra myrpyttene. Dens klebrige tentakler strekker seg ikke lenger mot himmelmaten. Smaragdgrønt og cyan har overtatt for det røde og gulgrønne. Enklere linjer erstatter sommerens villnis. Det er en stillere tid nå.
Magne
Sølv
Verken libeller, vannymfer eller sommerfugler flyr over myra nå. Kjølige krystaller over alt. Men jeg pakker rundt meg lokal varme, og frosten biter ikke på meg. Som en elefant i et glassmagasin trør jeg rundt og leter etter glitter og stas, mens det singler i kaskader av sprø toner etter støvlene mine.
Magne
Vakre, friske november
Frisk, søtlig og krydderaktig duft av våt jord. Ny leirplass. Varm toast med ost og skinke – i overkant brent. Nytrukket kaffe.
Magne
Septembermorgen ved Vettetjønn
En natt i telt og sovepose. Det gryr av dag.
Enda et sceneskifte. Nok en gang skal naturen omformes og gis ny drakt. Det er lett å sette seg inn i tidligere tiders overtro, men i dag vet vi bedre. Den store forskjell mellom den kjølige, klare frostnatt og det sommermilde tjern, skaper dansende synlig dis. Men vår utdypede viten skader ikke magien.
Bålkokt morgenkaffe smaker vel ikke bedre enn ved et tjern som dette, mens dompapens såre toner bryter høststilla!?
Klisje?
Det gir jeg blaffen i!
Magne
(Bildet er redigert i lightroom for å oppnå sepia-effekten)