Sommerfjell

Det blir sagt at direkte sollys er det verste været man kan fotografere i. Lyset blir bare for lyst, og skyggene for mørke. Jeg prøver å gjøre meg til venner med sola og utnytte mulighetene for raskere lukkertider og trangere blenderåpninger.

Med gullfarget reflektor lyses de mørke delene i motivene opp og det kraftige sollyset er blitt en fordel.

Kan noen vise meg livets gullreflektor. Kanskje det kan lysne opp skyggepartiene noe?

Bildene er tatt på Brokke en tidlig junidag med sol og skyfri himmel. Også denne gang måtte jeg på kne!

Magne

Det store lille trollet

Du ligger nede og tenker at ingenting kan redde deg. Det er så stort og så overveldende! Trygler og ber om at det store sorte  vil forsvinne, men det gjør det ikke.

Tvert imot står du brått ansikt til ansikt med det og har ingen andre muligheter…

… enn å reise deg opp. Få det hele litt på avstand. Se det hele fra et annet perspektiv.

Pytt, dette var da ingen ting! Det var riktig så lite!

Magne

En i mengden

Mellom horder av lysende kronblad i et hav av klorofyll, vaier den ene.

Tenk etter! Alle står alene, sammen med de andre, som sentrum i eget univers.

Det handler om fokus!

Magne

Bever igjen – Castor fiber

Noen bobler her og noen bobler der. Væten trekker inn til skinnet, og blodet stopper i beina. Litt ergerlig ikke å ha ordnet seg bedre for komfortens skyld. Men nå handler det kun om å være stille og å tåle. Gnagelyder noen meter til venstre. Lange, kraftige stammer gir god ressonans og lyden bærer godt over stille vann.

Skvulpelyder få meter fra meg. Jeg holder pusten og fryser stillingen. Umulig å nå med kamera.

Halvannen meter unna. Nesbor i intens aktivitet. Det er tydelig at det er fremmedlukt her. Vi er ellers helt stille begge to. Ser deg rett inn i øynene. To små sorte kuler. Jeg ser bedre enn deg. Du har ikke kontroll.

Dette blir kanskje et møte som kun festes i hodet mitt. Skulle jeg begynne å fotografere, er jeg redd bevegelsene skulle skremme deg bort. Bare være. Bare oppleve. Egentlig ganske sørgelig at du skal ha sånn angst for meg, selv om det i høyeste grad er forståelig.

Så er du under vann igjen. Og jeg får fininnstilt kamera.

En klukkelyd like ved på ny, som om en kongle falt i vannet. Jeg dreier hodet og ser deg ligge der klar med halen spent til bristepunktet Du er supernysgjerrig og uerfaren.

En ørliten bevegelse med den grønnkledde hånda mi er som en utløser. Du er sikker nå og smeller halen i vannet.

Rovdyr i nærheten!

Magne